Saugbrugs i Halden: Skadefri for første gang

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

For første gang siden oppstarten i 1859 har Norske Skog Saugbrugs i Halden hatt ett år uten skader. Nå runder de snart to skadefrie år.

Det første vi ser ved ankomsten til Halden er Fredriksten festning som tårner opp over byen. Så faller blikket snart ned i dalbunnen hvor vi følger elva Tista. Blikket stanser ved en 90 meter høy fabrikkpipe som spyr hvit røyk til himmels. Det er Norske Skog Saugbrugs, Haldens hjørnesteinsbedrift. 690 mennesker har sitt daglige virke her. Papirfabrikken er den største i sitt slag i Norge. 24 timer i døgnet, året rundt går maskinene. 550.000 tonn superkalandrert magasinpapir skipes hvert år ut i den store verden fra havna i Halden. Det er en industri som har stilt tøffe krav til de som arbeidet der. Noen ganger har det gått på sikkerheten løs. – I 1998 hadde vi en alvorlig skadesommer og også en dødsulykke. Da ble det samling i bånn. Vi hadde forbedret oss i årene før, men det var ikke bra nok. Vi måtte snu hele bedriftskulturen. Ti år fikk vi beskjed om at det skulle ta. Nå har det gått sju år og jeg synes vi er kommet ganske langt, sier fabrikkdirektør Oddvar Sandvei.

Lære av feil
Han overdriver ikke. Siden 1998, hvor de hadde 19 skader som resulterte i fravær, har pila bare pekt en vei; nedover. I 2003 hadde de fire slike skader, den siste 16. mai det året. Etter den tid har ikke fabrikken hatt en eneste skade som har ført til fravær. Forbedringen er ikke tilfeldig. På Saugbrugs har de satt i gang mange tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). Et av dem er Sikker jobbanalyse. Før de mest risikofylte arbeidsoppgavene er de ansatte pliktige til å fylle ut et pc-basert skjema. Der skal de kort og godt notere hvem som er med på oppgaven, hvilken risiko den medfører og hva som kan gjøres for å minske risikoen. Alt ureglementert skal også legges inn på data, slik at det blir mulig å finne fram til fellestrekk ved hendelsene og forhåpentligvis lære av feilene.

Færre verneombud
Alle nyansatte må gjennomføre et generelt sikkerhetskurs over en dag, før de får en grundig sikkerhetsopplæring på avdelingen er de skal jobbe. De får også tildelt en fadder, som er ansvarlig for dem inntil de kan jobben skikkelig. – Den eneste gangen det er ubehagelig å jobbe her, er når en nyansatt skader seg. Alle spør da fadderen om hvordan dette kunne skje, forteller hovedverneombud på fabrikken, Magnar Liegård Pettersen. Verneombudene har jevnlige vernemøter med de andre ansatte hvor de gjerne går gjennom historikk over hva som har gått galt før og episoder siden siste møte. Vernerundene er erstattet av det de kaller Bygg bedre arbeidsmiljø-runde. Her går gjerne verneombudet og en fra ledelsen sammen om å observere arbeidet før de snakker med de ansatte om hvordan de utfører jobben. Samtalen skal være den viktigste delen av runden. På Saugbrugs har de faktisk redusert antall verneombud de siste årene – fra 43 til 27. – Det gjør det mer interessant å være verneombud. Vi får ansvar for større områder. Nå er vi kommet så langt på noen områder at folk driver valgkamp for å beholde vervet. Før var det annerledes: Nå har jeg tatt mine to år, nå der det din tur, forteller hovedverneombudet. Han synes også verneombudets rolle har endret seg. Før var det mer snakk om å stoppe farlige arbeidsoppgaver, mens han nå føler de i større grad er ressurspersoner som de ansatte kan spørre om både praktiske ting, sykdom og psykososiale spørsmål. Ledelsen har også blitt langt bedre til å involvere verneombudene i prosessene som foregår på toppnivå, synes Liegård Pettersen.

Blå negl
Han tar oss med på en omvisning på fabrikken. Selv en skarve journalist slipper ikke unna hjelm, og hver gang vi entrer et lokale med støy blir jeg myndig bedt om å ta på hørselsvern. Det er et stort område. Lange fabrikkhaller hvor kilometer med papir kveiler seg opp på enorme, hvite ruller. En evinnelig dur og klam, fuktig luft. Mye av prosessen med å lage papir er å bli kvitt vannet i papirmassen, noe som krever mye varme. Fabrikken her står faktisk for 1 prosent av det samlede norske kraftforbruket. Det som slår oss på veien gjennom prosessen fra tømmer til papir er hvor få folk vi møter. Arbeidet er i stor grad automatisert og arbeidsstyrken sitter inne i kontrollrom. De største farene forbundet med arbeidet i industrien her er siste del av prosessen, når de ferdige papirrullene rulles av produksjonsbåndet for å transporteres til kundene. Litt uforsiktighet, så er lett et lem i klem. En annen trussel mot helsa er vedlikehold av de store maskinene. De bør helst ikke starte når et menneske er inni og fikser dem. – Vi skader oss ennå, men det er mindre alvorlig enn før, sier hovedverneombudet. Selv har han en blå negl, men han bedyrer at den er kommet etter arbeid på hjemmefronten. – Folk er begynt å korrigere hverandre. Det er blitt flaut å være slendrian, forteller han og kommer inn på arbeidet med noe de kaller «Hverdagsloven».

Landets første IA-bedrift
Det er et sett av leveregler som de sentrerer HMS-arbeidet rundt. 12 enkle regler som i bunn og grunn handler om å bry seg om arbeidskollegaene. De bringes på banen både i arbeidshverdagen og på møter for både ledelse og ansatte. – Den dagen vi etterlever den loven fullt ut, skal det ikke være mulig å skade seg, sier hovedverneombudet og understreker at det er viktig å holde fokus hele tiden. – Jeg glipper jeg også. Da får jeg høre: Hallo – hverdagsloven! Og verneombudene på Saugbrugs har stilt seg lagelig til for hogg. Egne uniformer i rødt fra innerst til ytterst er pålagt, selvfølgelig for å gjøre dem mer synlige. Det er bare å gå til ham i den røde skjorta. Saugbrugs har vært langt fremme på mange områder. De ble landets første IA-bedrift i januar 2002. Mye av sykefraværs- og trivselsarbeidet var allerede på plass. Og statistikken forteller at selskapet har lykkes med å senke sykefraværet, fra i underkant av 6 prosent i 2003 til 4,2 prosent for fjoråret. Målet er et fravær på under 3 prosent. Arbeidsmiljø nr.3 – 2005

Personvern og cookies