Sats på de gravide

Tekst: Håkon Lasse Leira (2009)

 

Rettighetene for gravide arbeidstakere i Norge er blant de beste i verden. Ordningene med fødsels­penger, svangerskapspenger og lønnet svanger­skaps­permisjon i 12 måneder er noe av forklar­­ing­en på at fødselstallene i Norge er blant de høyeste i Europa.

Det viser at det går an å kombinere arbeid og ansvar for barn, særlig nå når barnehagedekningen begynner å bli bra. Det neste som fortjener et krafttak, er arbeidsforholdene for gravide. Både mor og foster er ekstra sårbare, og en tredjedel av sykefraværet for kvinner mellom 20 og 39 år skjer i forbindelse med svangerskap. Tre av fem gravide blir sykmeldt under svangerskapet, og de færreste kommer tilbake i jobb før fødselen.

Bruk svangerskapspenger

Årsakene til sykefravær blant gravide viser at en tredjedel skyldes risiko for skade på fosteret, og en tredjedel skyldes svangerskapsrelaterte plager fra rygg og bekken. Resten er forårsaket av tilfeldig sykdom som ikke har noe med svangerskapet å gjøre. Når det gjelder risiko for fosterskade, er det feil av legen å bruke sykepenger. Her skal det brukes svangerskapspenger. Fosteret er ikke medlem av folketrygden, det blir det først etter fødselen. Mor har derfor ikke rett på sykepenger når det er fosteret det gjelder. Dessuten bør en ikke bruke opp mors sykepengerettigheter, de kan komme vel med seinere om hun for eksempel skulle få plager med rygg eller bekken. Ytelsene er de samme som for sykepenger og ordningen gjelder også for gravide som er sjølstendig næringsdrivende Når legene likevel bruker sykmelding, skyldes nok det at det er lettvint, og at den informasjonen legene har fått om ordningen har vært utilstrekkelig. Sykmelding er også uheldig fordi det fører til at de forholdene i arbeidsmiljøet som ligger bak risikoen for fosterskade, ikke kommer fram i lyset. For at svangerskapspenger skal utløses, må arbeidsgiveren erklære at det ikke er mulig å omplassere den gravide vekk fra risikoen. Derigjennom blir forholdene vurdert og det kan bli gjort noe for å eliminere risikoen.

Risikovurdering

Egentlig påligger det alle arbeidsgivere å gjennomføre en risikovurdering av arbeidsmiljøet for å redusere risikoen for fosterskader. Dette er hjemlet i forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, bestillingsnr 535. (Se Arbeidstilsynets nettsider, www.atil.no, skriv 535 i søkerfeltet). Få arbeidsgivere har dette på stell. For mange av dem kommer enhver graviditet som en overraskelse. Risikovurderingen skal foretas fortløpende, uavhengig av om noen er gravide eller ikke! (Les mer i Arbeids­tilsynets bestillingsnr. 587). Behovet er kanskje størst i laboratorier og andre steder der det arbeides med organiske løsemidler, ved sveising, i elektronisk og farmasøytisk industri, i helseinstitusjoner og barnehager. Dersom risikovurderingen avdekker risikable forhold, skal disse utbedres så langt det er mulig. Aktuelle virksomheter bør ha opplegget klart den dagen en arbeidstaker melder fra om at hun er blitt gravid. Trengs det omplassering, og i så fall til hva og hvor lenge?

Tilrettelegging

I en tid hvor vi får inntrykk av at myndighetene mener reduksjon av sykefraværet er vår viktigste oppgave, er det på sin plass å minne om at hvis forholdene legges til rette for gravide, vil det ha betydning også for andre ansatte. Et eksempel er sykehuset i Harstad som arbeidet med tilrettelegging for gravide for noen år siden. Der ble det en betydelig nedgang i det totale sykefraværet. Og, som arbeidsmedisineren Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet sier, (hun skal forresten ha takk for mange av faktaopplysningene her) klarer vi ikke å tilrettelegge for gravide, klarer vi det ikke for noen. Hvor mange gravide er det på en arbeidsplass til enhver tid? Gang antall kvinner under 40 år med 0,07. På min arbeidsplass, St Olavs hospital i Trondheim, skulle det bli ca 150. Klarer vi å legge forholdene til rette for dem, vil det bety at alle vi som jobber her, får et bedre arbeidsmiljø.

Personvern