Sandøy i Møre og Romsdal: Lavest sykefravær i landet i 2004

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

Øykommunen Sandøy i Møre og Romsdal hadde det laveste sykefraværet i Norge gjennom 2004. Kommuner i Nord-Norge havnet i motsatt ende av skalaen.

Etter flere års stigning i sykefraværet snudde trenden i fjor. 2004 ga en bedring på 1 prosentpoeng i forhold til året før. I fjor endte det samlede legemeldte sykefraværet for alle fire kvartaler på 6,3 prosent. Og lavest av alle; den lille øykommunen Sandøy. De rundt regnet 1300 innbyggerne i havgapet mellom Molde og Ålesund hadde et legemeldt sykefravær på kun 3,8 prosent i 2004. De har også opplevd en jevn forbedring gjennom året. Trygdesjef i Sandøy kommune, Odd Husøy, jubler når han mottar nyheten om at de hadde Norges laveste sykefravær i fjor. – Det er veldig positivt. Kommunen og alle som jobber med oppfølging av sykefravær bør være litt stolt av dette.

Ona fyr
Han forteller at sykefraværet i kommunen har vært lavt i flere år, spesielt innen næringslivet. De siste årene har det blitt satt i gang en del tiltak innen kommunesektoren, slik at sykefraværet har gått ned her også. Kommunen inngikk IA-avtale i 2003 og trygdekontoret og IAs kontaktperson for kommunen har drevet mye opplæring i sykefraværsarbeid. Det har vært fokusert spesielt på oppfølging med gjennomgang av kommunens interne rutiner. I tillegg har kommunens bedrifter satset mye på arbeid med helse, miljø og sikkerhet. At næringslivet går så det suser er heller ingen ulempe. Den største arbeidsgiveren i kommunen ved siden av kommunen selv, er en mekanisk bedrift med omkring 100 tilsatte. Ellers er det en del mindre mekaniske verksteder, gårdsbruk, fiskeri og havbruk. Kommunen har en relativt normal alderssammensetning blant innbyggerne. De siste årene har kommunen satset på friluftsliv. Mange turstier er lagt ut, og ifølge Husøy er folk i alle aldersgrupper støtt ute og trimmer rundt på øyene – Hvis vi fortsetter å satse videre på forebyggende arbeid og legene følger opp IA-avtalen, tror jeg fremdeles vi vil holde oss i toppen i årene som kommer, spår en fornøyd trygdesjef i kommunen, som kanskje er mest kjent for at Ona fyr befinner seg innenfor kommunegrensene.

Rogaland på topp
I Rogaland, som har det klart laveste sykefraværet blant fylkene, finner vi sølv- og bronsevinneren i vår kåring. I Suldal, oppe i høyden i det indre av fylket stanset sykefraværet på 3,9 prosent, mens den lille øykommunen Kvitsøy utenfor Stavanger hadde et gjennomsnittlig fravær på 4,1 prosent. Mens Suldal lå like rundt 4 prosent hele året, hadde Kvitsøy en markant forbedring etter sommeren i fjor da sykefraværet gikk ned fra i overkant av 5 prosent til under 3 prosent. Avdelingsdirektør ved Fylkestrygdekontoret i Rogaland, Gry Ellingsen, er selvfølgelig veldig fornøyd både med disse to kommunene og sykefraværet på 4,8 prosent, som fylket som helhet endte på. At befolkningen i Rogaland er yngre enn gjennomsnittet for Norge, kan være med på å forklare noe av resultatet i fylket, men ikke for Suldal og Kvitsøy, hvor det ikke er en spesielt ung befolkning. Avdelingsdirektøren tror det store innslaget av folk sysselsatt i primærnæringene i disse to kommunene holder sykefraværet lavt. – Dette er folk som driver for seg selv. Da er det ingen som gjør jobben for dem om de er syke. Husdyrene trenger stell selv om du er syk. De får heller ikke sykepenger fra første dag, siden de er sine egne arbeidsgivere. Hun filosoferer litt over om lynnet til folk i Rogaland kan spille noen rolle. – Vi har kanskje en generelt høyere terskel for å sykmelde oss. Men noen tiltak kan de likevel skryte av. De har etablert egne samhandlingsteam, hvor arbeidslivssentrene og trygdekontorene går sammen om oppfølging. Sentrene konsentrerer seg om rutiner, for eksempel for oppfølging av sykmeldte, og trygdekontorene veileder på regelverk og i enkeltsaker. Kommunesektoren i alle fylkets kommuner er tilknyttet, i tillegg til tre større bedrifter. Ellingsen tror også det nye legeprogrammet fra Rikstrygdeverket, hvor fastlegene får opplæring i oppfølging av sykmeldte, har hatt effekt. Nytt fra februar i år er at alle de kommunale trygdekontorene følger opp ansatte i kommunen uavhengig av hvor de har bosted. Dette gjør det enklere å finne ut om bedrifter i kommunen har spesielle belastninger.

Tyngre i nord
En skala har både topp og bunn og i bunnen finner vi tre små kystkommuner i Nord-Norge. Et fellestrekk er et ekstremt høyt fravær i første halvdel av fjoråret. Alle har deretter hatt en markant nedgang. Lederen for Arbeidslivssenteret i Nordland, Cathrine Stavnes, synes det er vanskelig å peke på spesielle årsaker til det høye sykefraværet i de to kommunene Ballangen og Evenes, med henholdsvis 10,3 og 9,7 prosents sykefravær. – Men begge kommunene har en relativt ensidig næringssammensetning. Hvis folk har helseproblemer i forhold til jobben, vil det være vanskeligere å bytte jobb siden konsekvensen ofte blir at de må flytte. Da blir heller folk stående lenger i jobben. Begge kommunene er også typiske fraflyttingskommuner, noe som gjerne resulterer i en skjev alderssammensetning. – Men begge kommunene har hatt gode resultater i slutten av fjoråret, så jeg mener de er på god vei. Det viktigste blir å holde fast på en systematisk dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og legge forholdene til rette på arbeidsplassene for å sikre et godt arbeidsmiljø, sier Stavnes. Berg i Troms hadde nest høyeste sykefravær med 9,8 prosent i fjor. Det er en kommune med i overkant av 1.000 innbyggere ytterst på Senja. Majbrit Kragh, nestleder i Trygdeetatens arbeidslivssenter i Troms, forteller at Berg har vært utsatt for mange nedleggelser og permitteringer i fiskeindustrien. – Når fiskeindustrien sliter og det blir mange permitteringer, blir gjerne mange folk syke også. Slik er det dessverre i mange små samfunn langs kysten som baserer seg på små primærnæringer. Hun forteller at de intensiverte arbeidet med sykefravær i forhold til de bedriftene med størst utfordringer i høst. – Vi ser gjerne at når det blir fokus på sykefravær, så synker det. Men det skal en kulturendring til og det tar tid. Arbeidsmiljø nr. 3-2005

Personvern