Saft suse – nå går det i pluss

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2008)

Med fabrikkens helseminister i spissen, motiverer Røra Fabrikker i Nord-Trøndelag de ansatte til å ta ansvar for egen helse.  

Bedriften har gjennom mange år jobbet godt med HMS, inkludert det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Det er et godt forhold mellom de tillitsvalgte og ledelsen, og begge parter har respekt for hverandres meninger. – Men når vi har jobbet lenge på samme sted, er det lett å bli blind for alt det som er bra, sier Torild Skjørholm fra Innherred BHT som har hatt et tett samarbeid med fabrikken i flere år. I fjor valgte bedriftshelsetjenesten å gi Røra fabrikker en lokal arbeidsmiljøpris nettopp på bakgrunn av det generelle HMS-arbeidet. Hovedverneombud Anne Sem Frisli er enig med Skjørholm. – Vi må innrømme at vi ikke alltid ser hvor bra denne arbeidsplassen er. De fleste av oss starter her som ungdommer og forlater den med rullator, sier hun med et smil. – Det er lett å ta det positive arbeidsmiljøet for gitt. Det oppdager vi først når det er endringer på gang. Noe som skjedde med oss.

Effektivisering
Røra Fabrikker er en tradisjonsrik bedrift, etablert i 1938 som Trønderfrukt. I dag leverer den syltetøy, juice og saft til Coop-systemet. Frem til 2000 økte både bemanningen og arbeidsoppgavene jevnt og trutt. – Ved årtusenskiftet var vi mellom 80 og 90 ansatte, sier produksjonssjef Joar Fornes. Flere produksjonslinjer hadde manuelle og fysisk tunge arbeidsoppgaver og flere jobbet sammen på hver linje. Men på slutten av 90-tallet foregikk det en stor utbygging, og vi effektiviserte driften. I dag jobber det 46 personer her.

Ikke forberedt
Etter hvert kjente de ansatte dette på kroppen. Høy gjennomsnittsalder (47 år), høyt tempo over tid og mange ansatte med store skjelett- og muskelbelastninger var noen av årsakene til at Plussprosjektet kom i gang – inspirert av bedriftens Plussjuice med ekstra antioksidanter. – Vi var nok ikke helt forberedt på endringene som kom med effektiviseringen. Ansvaret til hver enkelt ble større, og arbeidsdagene travlere, og dette sammen med flere faktorer påvirket fraværet negativt. Fraværet i dag ligger på 9-10 prosent. Vi ønsket derfor å sette fokus på nærvær, og sammen med NAV og BHT snudde vi fokus fra reparasjon til forebygging. Altså fokus på friskfaktoren, sier Fornes. Dette var høsten 2006.

Ansvar for egen helse
– Vi ønsket at de ansatte i langt større grad skulle ta ansvar for egen helse, og satte i gang sammen med Innherred BHT. Det skjedde i samme fase som vi ble IA-bedrift, sier Laila Iversen, som raskt ble utpekt til «helseminister». «Statsråden» er sentral i oppgaven med å få satt opp program som engasjerer de ansatte. Hun fikk jobben fordi hun både er positiv, kreativ og flink til å trene. – Det var viktig å få med seg så mange som mulig, uansett form og fysisk alder. Vi endte opp med trim i varmebasseng to ganger i uka, samt ukentlige turer, med innlagte toppturer, og vi oppgraderte trimrommet, forklarer Laila Iversen. – For mange betyr treningen i bassenget at de klarer å komme seg på jobben hver dag. For andre er den med på å forebygge plager. Et tilleggsgode er at vi også blir kjent med hverandre på en helt annen måte, sier Sem Frisli. I starten var det en hard kjerne som trente, i dag er det mange. En undersøkelse avslørte at i løpet av ett år hadde 30 av 46 stykker vært med på aktiviteter én eller flere ganger. Målet er å komme ned på 6,5 prosent sykefravær.

Naturlig HMS
I dag synes hovedverneombud Anne Sem Frisli at hun har det «styggtrivelig» på jobben, og sier at alt fra markering av produksjonsrekorder til at ledelsen engasjerer seg i sosiale spørsmål gjør hverdagen mye bedre. I omstillingsfasen tok mange fagbrev og stiller dermed sterkere i jobbsammenheng. Torild Skjørholm forteller at Røra Fabrikker jobber forbilledlig med HMS, på en slik måte at det ikke merkes i hverdagen. Det er blitt en naturlig del av arbeidsrutinen. Men bedriften kan ikke ta ansvar for de ansattes egen helse; der var Plussprosjektet et virkemiddel.  

Personvern og cookies