Så godt å se deg!

Tekst: Grethe Ettung (2008)
Om det å være venn og kollega i krisetider. 

– Dette er ingen mal eller håndbok, men en samling refleksjoner, sier Cesilie Tanderø, forfatter av boka «Så godt å se deg». Boka presenterer betraktninger fra hverdagsmennesker og fagfolk, til hjelp og ettertanke. Mange av oss blir rådville når en venn eller kollega blir alvorlig syk eller kommer i en annen type livskrise. – Innerst inne vet du hva de trenger, men vi er ofte litt klønete når det gjelder nærhet og følelser, hevder Tanderø. Selv er hun midtveis i livet og opplevde i løpet av få år å miste kjæreste, mor, eksmann og to nære kusiner. – Tanken på å skrive ei bok om emnet fikk jeg i tilknytning til situasjoner kjæresten min og jeg opplevde da han var kreftsyk. Det handler om hva folk gjorde med oss, for oss og mot oss.

Tåle å bli avvist
– Det skjer en rystelse i hjemmet, på arbeidsplassen og i vennegjengen når noen blir alvorlig syke eller får et sammenbrudd. Veldig mange venner og kolleger blir borte når dette skjer. Det blir for vanskelig, de vet ikke hva de skal gjøre. Tida går, og plutselig har det gått for lang tid, og så blir det dobbelt vanskelig, påpeker Tanderø. Samtidig understreker hun at det er lov å si at dette synes jeg er tungt, dette håndterer jeg ikke eller dette blir veldig sterkt for meg. Ved å lese boka, håper Tanderø at hver og en av oss vil kunne gjenkjenne noe eller få ideer som gjør det lettere å være den vennen eller kollegaen som vi ønsker å være. – Ta for eksempel en arbeidsplass, hvor viktig er det ikke at kollegene husker på deg, at du telles med og fremdeles er en del av fellesskapet. Kanskje er det det som gir deg den lille kraften som skal til for å klare dagen, samt gå videre og gå løs på neste dag. Men vi må også tåle å bli avvist. – Egentlig tror jeg at mange av oss er redde for akkurat det. Vi frykter å bli møtt med en sur mine, at vedkommende snur seg når vi kommer eller begynner å gråte, men dette er veldig sjelden personlig ment. Vi skal respektere et nei, men vi skal komme tilbake, understreker hun.

Lytt og ta deg tid
– Verdien av å lytte og ta seg tid som venn eller kollega, tror jeg nesten er det viktigste. Det å sette seg ned, skru av mobiltelefonen, vise interesse og være der for dem. Som en god nummer to plasserer Tanderø brevet. – Det å motta et brev som du kan legge bort for så å ta frem igjen, eller et kort som du kan henge opp på veggen slik at du kan lese det når du måtte ønske, gjør godt. Det er mange måter å vise at man bryr seg på, alt fra å sette en bukett markblomster på kollegaens pult, til å ha med en kakebit eller bake et brød og henge på døra. – Det å holde jevnlig kontakt og skape en regelmessighet kan være verdifullt for den det gjelder. Det kan vi gjøre på ulike måter, noen av oss kan være sms-venner eller brev-venner, mens andre kan være prate-i-telefonen-venner eller gå-på-tur-venner. Nordmenn blir gjerne oppfattet som et litt lukket folkeferd. Vi har ikke så lett for å by på oss sjøl. – Det er viktig å gi hverandre den håndsrekningen som vi alle, før eller siden, vil trenge. Det handler om å bli sett, verdsatt og akseptert, bli husket på og være en del av et fellesskap. Selv om vi ikke skal skape bestevenner av folk på jobben, så kan vi gjøre de vennelignende tingene overfor dem, sier Tanderø. – Det du velger å gjøre, kan sette en gullkant på livet for en annen, og gjøre dagene gode.

Personvern