Røykfri og i fin form

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2007)

 

Trondheim: 18. mai 2005, kl 11.00. Tallene sitter som spikret i Rolf Andresens hode. HMS-lederen ved Trondheim Energi Nett AS hadde tatt en beslutning han aldri trodde han skulle ta. Det var tid for en siste røyk.  

For bare noen uker tilbake hadde tanken vært helt uaktuell. Men nå var han midt i et røykesluttkurs sammen med 14 kolleger – ledet av psykodramatiker og motivator Lillian Tiller. For å være helt ærlig trodde ikke Andresen på dette. «Bare tull» tenkte han, men som HMS-leder måtte han kjøre en seriøs linje utad og oppmuntre de andre. – Du har sett hvordan de har sånne AA-møter på TV ikke sant? Rolf Andresen siger tilbake på stolen. – Akkurat sånn var det. Og på et eller annet tidspunkt skjedde det noe med meg, – og oss. Lillian klarte på en eller annen måte å motivere både enkeltpersoner og gruppen til å jobbe sammen. I tillegg våknet konkurranseinstinktet og vi begynte å konkurrere både internt i gruppa og mot den andre. Bare det at ingen andre trodde at jeg skulle klare å slutte trigget meg noe j#*’, gliser Andresen. For den innbarka røykeren gjennom nærmere 40 år klarte det: 18. mai, kl 11.00. – Men uten gruppa mi hadde jeg jammen meg ikke greid det. I tillegg var sjefen flink til å komme innom for å høre hvordan det gikk. Det betyr mye at noen bryr seg. Av de 14 falt én av lasset i løpet av de fem ukene kurset varte, mens tre andre har begynt igjen. Den samme tendensen ser man på de tre andre røykesluttkursene som er holdt.

God på gruppeprosesser
Statistikken viser at metoden fungerte, men hva var det som egentlig skjedde? Lillian Tiller har jobbet som konsulent for Bygghelsetjenesten Midt-Norge i snart tre år. Hun jobber ut fra et helseperspektiv, og har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier gjennom 25 år, og har en femårig utdannelse i psykodrama med vekt på gruppeterapi og ledelse. Hun kan mye om kommunikasjon og gruppeprosesser. – Jeg har ikke hatt noe særlig erfaring med røykesluttkurs, så jeg bruker Folkehelsas kurskonsept, sier hun åpent. – Men jeg er god på gruppedynamikk og kreative øvelser som verktøy for å motivere folk. Det er om å gjøre at den enkelte finner sin egen motivasjonsfaktor som gir en ny bevisstgjøring og rom for endringer. Hun innrømmer at det var tungt i perioder, for med et røykespenn på tre til 40 år skulle det noe til for å motivere alle sammen. Hun valgte bevisst konkurranseelementet, både gruppevis og enkeltvis.

Inspirasjon
For administrerende leder Snorre Furberg var resultatene som Lillian Tiller oppnådde med den innrøykte gjengen til inspirasjon. – De sjeldent gode resultatene på røykesluttkursene gjorde meg forferdelig nysgjerrig på hvordan hun jobbet. I helsevesenet driver hun med de tyngste endringsprosessene du kan dra et menneske igjennom, så her var det masse å lære. Den typen kompetanse hun besitter bør være interessant for alle typer ledere, som må forholde seg til både store og små endringer i hverdagen.

Nett i bevegelse
Det var derfor ikke tvil om at bedriften ønsket å bruke den samme teknikken og motivatoren da det ble utformet et opplegg som skulle få de 146 ansatte til å bevege seg mer. Dette som svar på Arbeidsmiljølovens krav om at arbeidsgiver har plikt til å stimulere de ansatte til fysisk aktivitet. – Visst kunne vi sponset treningskort, men det var for passivt, konstaterer Andresen.

Alle beveger seg mer
Rolf Andresen folder hendene bak nakken og forklarer innholdet. – Alle går gjennom en teoridel, hvor kostholdsveiledning er en sentral bit. I tillegg kommer gruppevis motivasjonsoppfølging en gang i måneden. Dette skjer naturligvis i arbeidstida. Så registrerer man selv aktivitetene på eget skjema med poeng for tid, i tillegg har alle fått skritteller og kan hanke inn ekstrapoeng for bruk av den. – Vårt mål var å nå dem som ikke beveget seg i det hele tatt, sier Furberg. De som allerede trener vil fortsatt gjøre det, men gevinsten av å få dem som i dag er passive til å bevege seg mer, er stor. Resultatene etter snart seks måneder er oppløftende. – Så langt ser vi at de fleste beveger seg mer, de som trener litt har blitt mye bedre, og de som ikke trente beveger ser mer. Også folk som har vært negative kjenner at det ikke skader å bevege seg litt mer. Mange merker tilleggseffektene; de går ned i vekt, blir i bedre humør, og mer opplagte.

Motivatoren
– Dette prosjektet ligger i en slags gråsone, i og med at vi snakker om hva folk bør gjøre på fritiden sin. Derfor forsøker vi å skape entusiasme, som inspirerer og skaper varige endringer, forklarer Lillian Tiller. – Det gjør vi gjennom å bygge opp gruppesolidariteten, for det er der vi jobber mest. Likevel skal alle eie sitt eget lille prosjekt i det store. Tiller understreker at det er viktig at folk er aktive fordi de ønsker det, og ikke fordi andre ønsker eller bestemmer. – Vi er selvfølgelig ute etter langtidseffektene av dette arbeidet. I etterkant håper vi å se at sykefraværet går ned og at folk har det bedre med seg selv. Overordnet ønsker vi økt produktivitet gjennom gladere og friskere medarbeidere, sier Furberg. – Hva skjer når de seks månedene er over? – Målet er at folk ikke skal avstå fra trening, men vi må nok inn med motivasjonsdrypp med jevne mellomrom, sier Rolf Andresen.

Personvern