Robotene inntar St. Olavs Hospital

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2007)
«Hei, kan du fløtt dæ litt?» Nei, det er ikke en travel lege som ønsker å komme forbi i kulverten på St. Olavs Hospital. Derimot en snakkesalig trønder­tralle som heter Tormod Kark. Og selvfølgelig, jeg flytter meg slik at herren kan rulle forbi og bort til heisen.
I snart ett år har syv slike snakkende Alene Gående Vogner, eller AGV-er, fraktet og hentet tøy, avfall og lagervare rundt til de nye sentrene på sykehuset. På sikt skal de også hente og levere mat. AGV-ene tar heisen til riktig etasje, setter fra seg tralla og returnerer. Når de begynner å gå tom for energi, kjører de til nærmeste stasjon og lader batteriene. I tillegg er de hele tiden oppdatert på hvilke jobber som ligger foran dem. Etter å ha konvertert fra engelsk til trøndersk ljomer det nå i kulvertene: pass dæ, kain du fløtt dæ litt, no starte æ, robottralle på vei! St Olavs Hospital er det første sykehuset i Norge og Skandinavia som tar i bruk slike robottraller. Snart følger også nye A-hus etter.

Ikke noe hokus pokus
– I utgangspunktet er ikke dette noe annet enn en jekktralle med en datamaskin, forklarer Bjørn Inge Strand ved avdeling forsyning og logistikk, som har ansvaret for de rullende hjelperne. Dette er for ham nye arbeidsoppgaver, som innebærer opplæring i data og bruk av AGV-ene. Foreløpig er de programmert til å gå til og fra depotet i kjelleren på Kundesenteret. Her lastes og losses de manuelt. Ved sentralen kan Strand og hans kolleger overvåke at AGV-ene går som de skal via PC-skjermen. Noen venter, andre er i fart, atter andre lader. Alt går som det skal, ser det ut til. – Så lenge det lyser grønt her er vi fornøyde, sier Bjørn Inge Strand og peker. Ikke før han har sagt det, så kommer en rød varselklokke opp på skjermen. Det er Tormod Kark som har stanset. Han skal opp i Kvinne-barn-senteret for å levere tøy, men ruller ikke inn i heisen som blokkeres. Det er ikke bra, siden heisen også brukes av alle som skal opp på føden. Dette må sjekkes. Vi langer ut i korridoren, til fots, og blir passert av både sparkesykler og trucker.

Trådløs kommunikasjon
Datamaskinen på AGV-en kommuniserer med ladestasjoner, traller, dører og heiser ved hjelp av det trådløse nettverket på det nye sykehuset. Alle robotene har sensorer og et scannerhode foran og bak som hjelper med å navigere. Scanneren ser når personer eller ulike objekter kommer i veien, og stopper i god tid før den kjører på noe. Det er lagt inn et rutekart i datamaskinen som den følger slavisk. En programmerbar ID-brikke sender AGV-en til bestemmelsesstedet, og deretter returnerer den. Brikken festes på tralla som skal hentes av AGV-en. Deretter stilles tralla ved en veggmontert sende- og leveringsstasjon som finnes flere steder på sykehuset. Denne stasjonen leser ID-brikken og sender så beskjed til AGV-enes datasentral. Slik blir de forskjellige AGV-ene dirigert til nærmeste tralle som skal hentes. – AGV-ene skal brukes kun ved det nye sykehuset, og foreløpig er ikke effekten optimal, sier sjef for forsyning og transport, Roar Sommer. – Men de bedrer internlogistikken vår ved at de sikrer en mer pålitelig leveranse. Og medarbeiderne på min avdeling har fått nye arbeidsoppgaver, siden det er vi som styrer robottrallene og jobber med vedlikehold. Ennå foregår det manuell transport inn til den gamle delen av sykehuset, slik sett er behovet for folk omtrent like stort som før. – Bruken av AGV kommer inn under transportprinsippet som er en av de seks overordna prinsippene for logistikk og vareflyt i det nye sykehuset, sier Bjørn Bakken, fagansvarlig for logistikk i Helsebygg Midt-Norge. – Beslutningen om AGV settes i sammenheng med avfallssug. Vi har ikke tøy-sjakter, men avfallssug i det nye sykehuset. Slik blir avfallet transportert helt ut til avfallscontainerer uten at noen trenger å røre ved det.

Pass opp – æ skifte retning
står ferdig, er planene at 22 AGV-er skal gå døgnet rundt. Nå har de sju en merkelig normal arbeidsdag til roboter å være, fra 07.00 til 15.30. På den tiden gjør de mellom 70 og 100 jobber hver. Feilene er overkommelige. – Hva sa portørene om de planlagte AGV-ene i det nye sykehuset? – I begynnelsen var det mange som trodde det ville bli færre jobber til portørene, sier Helge Sjårud, operatørleder for AGV. – Men dette er ikke tilfellet. De slipper nå å bruke tid på å frakte trallene fra avdelingene til avfallshenting, vaskeri eller lager, og kan dermed gjøre andre ting. – Sparer dere noe på å bruke AGV-er, driftssjef Gunnar Bækken? – Den fulle gevinsten ser vi nok ikke før hele det nye sykehuset er i drift i 2012. Da kommer vi til å spare både tid og penger. Ikke minst vil klinisk personale spare tid ved at varene kjøres ut til avdelingene, der de trengs. Men allerede nå er AGV-ene en stor suksess og vi ser at teknologien fungerer godt.

Bestiller ledige heiser
Tilbake til Tormod Kark, som fremdeles blokkerer heisen. For at folk ikke skal bli irritert gir heisen informasjon om hvorfor den ikke kommer: «Heisen stengt for automatisk varetransport» kommer det fra høyttaleren. Roboten Kark har ganske enkelt ikke fått beskjed om at heisen er kommet, derfor kjører den ikke inn. Bjørn Inge har en mistanke om at en sidedør kan være problemet og må tilbake til sentralen for å sjekke. – I utgangspunktet venter roboten på at heisen blir ledig før den bestiller den til å komme ned. All informasjon om hvor den skal, ligger inne i datamaskinen på tralla og den kommuniserer via det trådløse nettverket med både heisserver og det som styrer dørene, forklarer Strand når han er tilbake og problemet er løst. Dermed sier Tormod Kark: Pass dæ! No starte æ. Så manøvrer den seg inn i heisen og dørene lukkes.
Personvern og cookies