Risikoanalyse av vernetøy

Tekst: Paul Norberg (2002)
Har du kjørt forbi noen asfaltarbeidere en sen høstkveld? Da har du sannsynligvis også sett at de bærer selvlysende vester, slik at risikoen for å bli påkjørt reduseres.

«Hvis risiko for skader på liv og helse hos arbeidstaker ikke kan unngås på annen måte, plikter arbeidsgiver å stille hensiktsmessig personlig verneutstyr til rådighet for arbeidstaker.» Dette står å lese i paragraf 8 i Arbeidstilsynets forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. – Det er arbeidsgivers ansvar å påse at riktig verneutstyr er tilgjengelig, og bedriftsledere må være bevisste i sine valg av personlig verneutstyr. Inkludert i slikt utstyr inngår også vernetøy, sier seniorkonsulent Anders Høvik i selskapet 3M.

Mange typer refleks
Høvik har et særlig ansvar for refleksutstyr, og det er nå utarbeidet et verktøy for å sikre brukerne et mest mulig riktig produkt, sett i forhold til den risiko de ansatte utsettes for. Verktøyet er et spørreskjema med 21 spørsmål som brukerne av verneutstyret skal svare på. – Noen bedrifter har behov for flammehemmende refleksprodukter, og gjennom analyser har vi fått bekreftet at det har vært flere nestenulykker på grunn av refleks som smelter ved høy varme. Det kan også gi falsk sikkerhet hvis for eksempel refleksvester blir «vasket i hjel». Refleks er ofte det svakeste leddet i vernetøy som brukes av brannmannskaper, veiarbeidere eller på byggeplasser. Ved valg av refleks er det viktig å spesifisere hva den tåler av vask og slitasje. Når det anvendes risikoanalyser på forhånd, vil brukerne ha langt større påvirkningsmulighet til å få kjøpt inn vernetøy som blir skreddersydd til eget bruk, sier Anders Høvik. Han viser til at det finnes mange ulike kvaliteter innenfor reflekterende materialer. Skal arbeidsklærne brukes som vernetøy, må plagget oppfylle EN 471, som er europeisk standard. Standarden opplyser om krav til synlighet, og utforming av arbeidsklær.

Personvern