Revolusjon på trappene

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Ingen arbeidskontrakt, arbeidsdager på 20 timer og manglende overtidsbetaling er ikke uvanlig innenfor TV-bransjen. Nå jobbes det med å få på plass felles reguleringer.

Siden i våres har Norsk Filmforbund (NFF), og et fagutvalg med representanter for klippere, tv-fotografer, lydfolk og regissører, kjempet for bedre forhold i TV-bransjen. På motsatt side av bordet sitter Norske Film- og TV-produsenters forening (Produsentforeningen) som representerer de største produksjonsselskapene i Norge. Vera Axelsen er nestleder i NFF og sitter i fagutvalget for TV-fotografene. Hun etterlyser en profesjonalisering av bransjen.
– De siste to årene har det startet et lite opprør. Vi ønsker at selskapene skal bli nødt til å planlegge arbeidstid og kostnader bedre. Vi har ikke noe imot å jobbe overtid, men det må være ordnede forhold. Slik det er i dag trenger ikke selskapene å ta noen hensyn, sier hun.
– Har dette vært bevisst utnytting fra selskapenes side?
– Det har vært en kombinasjon av uvitenhet, og av at de vet de kan tøye strikken svært langt uten at det får konsekvenser. En ukultur med ulovlige kontrakter har vart alt for lenge.
Leif Holst Jensen er generalsekretær i Produsentforeningen. Han savner bedre bevisførsel.
– Vi sliter med tilliten til NFF fordi de generaliserer på basis av udokumenterte eksempler. Gang på gang har de lagt frem eksempler, og tallmateriale, som ikke holder mål når vi går konkret inn i sakene, sier han.

Omdiskutert spørreundersøkelse

Axelsen sitter i også i fagutvalget som har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine yrkesgrupper for å kartlegge situasjonen. Den viser at gjennomsnittsalderen i produksjonsbransjen er rundt 30 år.
– De fleste slutter før de runder 40 år, noe som gjør at all kompetanse og erfaring forsvinner. Vi vil ha en bransje som utvikler seg, sier Axelsen.
Undersøkelsen Arbeidsmiljø har fått tilgang til er for regissører i TV-bransjen. Her oppgir 88 prosent at de har jobbet fra 14-26 timer sammenhengende, og enkelte oppgir at varigheten har vært opptil et halvt år med 15-timers dager. 60 prosent svarer at de jobber mer enn 40 timer overtid i løpet av en uke. Over 50 prosent har opplevd å gå på en psykisk smell i løpet av de siste ti årene. På denne bakgrunn er det kanskje ikke så overraskende at bare fire prosent svarer at de ser for seg å jobbe i samme yrke om ti år.
Holst Jensen er kritisk til undersøkelsen.
– Begge parter gjorde en undersøkelse omkring lønnsvilkårene, og funnene var ikke så ulike, men en del av deres undersøkelse hadde spørsmål som var veldig ledende. Den spør bare etter hvor gale ting er, og ikke noe om hvorfor de liker å jobbe i bransjen. Derfor synes jeg det blir veldig feil å generalisere en hel bransje basert på en slik undersøkelse.
Men begge parter er enige om at det er behov for reguleringer.
– Det viktigste er at de kontraktene er lovlige. I dag er det ikke noe system, og forholdene kan variere veldig fra produksjon til produksjon innad i samme selskap. Derfor er det viktig med reguleringer, sier Axelsen.

Hardt presset bransje

Både reklame- filmbransjen har allerede et felles rammeverk lik det TV-bransjen nå håper å få i stand.
– Foreløpig har vi bra dialog med arbeidstakersiden, men vi opererer samtidig i et marked med begrenset økonomi. Vi har derfor ingen forventning om en avtale som gir mer penger samlet sett. For oss er det viktig at eksterne produksjonsselskaper kan være konkurransedyktige med TV-kanaler, sier Holst Jensen.
For det koker mye ned til nettopp økonomi og konkurranse produksjonsselskapene i mellom.
– Vi kan ikke inngå en avtale som gjør at produksjonskostnadene blir høyere enn de rammene vi har i dag. Selv om vi har en felles interesse med NFF om bedre vilkår fra TV-kanalene, så har timingen kanskje ikke vært helt heldig sett i lys av at også TV-kanalene har vært nødt til å stramme inn økonomien, forklarer han.

Ulik virkelighetsforståelse

Holst Jensen innrømmer at kunnskapen om Arbeidsmiljøloven er mangelfull blant produksjonsselskapene, men mener virkeligheten er langt ryddigere enn det NFF skal ha det til.
– Jeg tror ikke kunnskapen er på det nivået verken vi, eller NFF, skulle ønske. Men det er klart at folk ikke skal jobbe 18 timer i døgnet. Likevel blir det feil å lage et generelt bilde av at arbeidsgiversiden innen TV-bransjen er kynisk og utnytter kunnskapløse arbeidere, sier han.
– Hva tenker du om tilfeller der produksjonsassistenter jobber uten kontrakt og lønn?
– Det er ikke tvil om at alle skal ha lønn for en jobb de gjør, men folk under utdanning og på opplæring må ha anledning til å jobbe gratis for å lære. Jeg har selv vært ulønnet assistent på ulike produksjoner i mine yngre dager, og hadde glede av det. Vi kan ikke konsekvent avvise de mange hundre unge som har lyst til å komme inn i bransjen.
Ingen av partene vil gå konkret inn på innholdet i de pågående forhandlingene, men Vera Axelsen håper å få på plass noe håndfast i løpet av året.
– Det høres kanskje ut som en unormalt lang prosess i forhold til forhandlinger, men her er det så mye grunnleggende å ta tak i at vi ønsker å bruke god tid slik at vi får et ordentlig resultat.
Leif Holst Jensen er generalsekretær i Produsentforeningen. Han mener NFF fremstiller forholdene i TV-bransjen i overkant negativt.

Personvern og cookies