«Rett start» i arbeidslivet

Tekst: Turid Børtnes (2006)
Ungdom i arbeidslivet er mer utsatt for ulykker, de har oftere dårligere arbeidsvilkår, lavere lønn og for liten opplæring i forhold til mer erfarne ansatte. Dette vil Arbeidstilsynet gjøre noe med, og er nå i gang med en kampanje rettet mot unge arbeidstakere.
Kampanjen «Rett start» er landsomfattende og ble satt i gang i august i år. Den er rettet mot ungdom, slik som lærlinger, vikarer og skoleelever som jobber som lørdagshjelp og tilsvarende. Den er en del av årets europeiske arbeidsmiljøuke med samme tema som gjennomføres over hele EØS-området.

Kokkelærlinger
Arbeidstilsynet i Oslo har valgt restauranter med kokkelærlinger som hovedmålgruppe, men vil også foreta tilsyn i noen andre virksomheter som har mange unge arbeidstakere. – Utdanningsetaten i Oslo kommune har mottatt mange klager på arbeidsmiljøforholdene i restaurantbransjen. Derfor tar vi spesielt for oss de unge arbeidstakerne i denne bransjen, opplyser seniorinspektør Knut Elkjær i Arbeidstilsynet i Oslo. Han er ansvarlig for kampanjen i Oslo-regionen. Dette er en utsatt bransje preget av mye overtid, manglende over­tidsbetaling, høyt arbeidstempo og røff personalbehandling. – På de tilsynene vi allerede har gjennomført, sier ungdommene at de kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. I det minste vet de om arbeidsplasser der mye av dette er et problem.

Farlig utstyr og stress
Inspektørene fra Arbeidstilsynet sjekker at lærlingene har skriftlige arbeidsavtaler, at de får opplæring i bruk av farlig utstyr og kan dokumentere det, at bedriften har verneombud og er tilknyttet en bedriftshelseordning og at risikoforhold er kartlagt. – Det er en god del utstyr på et restaurantkjøkken som kan forårsake alvorlige ulykker, sier Elkjær og peker på varme frityrgryter, elektriske kjøttsager, påleggskjærere og eltemaskiner. I tillegg til at lærlingene skal ha opplæring i trygg bruk av utstyret, skal sikkerhetsopplæringen kunne dokumenteres. Det kan gjøres så enkelt som at bedriften lager en liste over farlig utstyr som er i bruk. På listen kan den som gir opplæring og den som læres opp kvittere etter hvert som opplæringen blir gjennomført.

Stor turnover
– Mange erfarer nok også at hverdagen som kokk er ganske annerledes enn det glamorøse inntrykket mange kjendiskokker har skapt på TV. Dette er et yrke preget av stort arbeidspress, mye kveldsarbeid og mye overtid. Det er stor turnover og lav gjennomsnittsalder, også når det gjelder ledelsen. Helseskadelige forhold i jobben, slik som påvirkning av stekeos og belastende arbeidsstillinger samt tendenser til en usunn livsstil gir denne yrkesgruppen flere helseskader enn gjennomsnittet. I tillegg til restauranter gjennomfører Arbeidstilsynet også tilsyn på kjøpesentre og i butikker som erfaringsmessig har mange unge som deltidshjelp på kvelder og i helger. Da fokuserer de først og fremst på arbeidsavtaler og lønnsoppgaver, som begge skal foreligge skriftlig. Kampanjen skal pågå ut september. Det er meningen å gjennomføre tilsyn i 200 bedrifter.

Blir i yrket i 6,5 år
Kokkeyrket har svært stor turnover, i gjennomsnitt er en kokk 6,5 år i yrket etter at vedkommende har tatt fagbrev. Gjennomsnittsalderen er bare 26 år, kun 18 prosent er over 30 år. De har gjennomsnittlig vært ansatt to år i nåværende år. Under en fjerdedel har vært gjennom kurs eller opplæring utover opplæringen de fikk ved ansettelse. Vanlig utdannelse er 12 års skolegang. De jobber i gjennomsnitt 40,4 timer i uka og har lav lønn. Flertallet mener at høyere status betyr mer enn høyere lønn. Men under en tredel tenker å bli mer enn fem år i nåværende jobb, nesten halvparten vil bare bli i ett år. Kjøkkenlederen er ikke særlig eldre, 30 år, og vanligvis mann med 12 års skolegang. Men langt flere har kurs og opplæring utover dette. (Kilde: Kokkens hverdag, et samarbeidsprosjekt mellom en rekke foreninger i bransjen).

Personvern og cookies