Regionale verneombud krever partssamarbeid

Tekst:  Turid Børtnes (2005)
– Etablering av regionale verneombud for en bransje krever at både arbeidsgivere og arbeidstakere tar et samlet initiativ og at de så går veien om Arbeids- og sosialdepartementet.
Det er statsråden som avgjør en eventuell tillatelse til å opprette regionale verneombud, opplyser Ivar Leveraas, direktør i Direktoratet for arbeidstilsynet. I en tidligere utgave av Arbeidsmiljø har informasjonsansvarlig i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Jens-Petter Hagen foreslått å opprette regionale verneombud for hotell- og restaurantbransjen for å skape mer ordnede forhold på disse arbeidsplassene.

Vanskelig finansiering
Bygg- og anleggsbransjen har hatt regionale verneombud i mange år og Leveraas er enig i at ordningen har positiv betydning for denne bransjen. Partene mener også at ordningen har livets rett. Men det er en rekke forutsetninger som må være på plass, før det kan bli aktuelt med en slik ordning i en annen bransje. Ordningen må finansieres, i bygg- og anleggsbransjen skjer det gjennom en avgift som pålegges arbeidsgiverne. Det viste seg å være vanskelig, særlig i starten, å få frem så mye kapital at den lot seg etablere. Nå har bygg- og anleggsbransjen opparbeidet et betydelig fond til dette formålet.

Også uorganiserte
Et annet problem er at ordningen vil komme til å omfatte både organiserte og uorganiserte og begge parter skal betale for den. Det er særlig vanskelig i en bransje hvor så mange er uorganiserte som i hotell- og restaurantbransjen. Utgiftene for ordningen må også stå i forhold til hva en får igjen. Ordningen med regionale verneombud har i hovedsak to oppgaver, den ene er få etablert og valgt ordinære verneombud på arbeidsplasser der det ikke er gjort. Den andre er å fungere i rollen som verneombud inntil dette er på plass og ivareta arbeidstakernes interesse på arbeidsplassene. Ivar Leveraas opplyser at det ikke bare er hotell- og restaurantbransjen som har foreslått regionale verneombud, det samme har rengjøringsbransjen gjort, uten at det foreløpig er blitt konkrete resultater.

Ny strategisk plan
Når det gjelder Hagens ønsker om et Arbeidstilsyn som er mer aktivt ute i felten og fungerer som en vakthund for arbeidstakerne, viser Leveraas til Arbeidstilsynets nye strategiske plan. Den er laget i samarbeid med de overordnede myndigheter og til en viss grad partene i arbeidslivet. De viktigste endringene er blant annet at det legges opp til en mye sterkere og mer systematisk kunnskapsdeling med vekt på solide kompetansemiljøer og systemer som stimulerer kompetanseoppbygging. I forbindelse med flytting av direktoratet til Trondheim og etablering av sju regionkontorer i stedet for de elleve distriktskontorene tilsynet har i dag, skal ressurser flyttes fra direktoratet og aktiviteten i regionene skal styrkes.

Krevende oppgaver
Det skal legges større vekt på organisatoriske forhold i virksomhetene ved vurdering av bakenforliggende årsaker til mangler og avvik som avdekkes. Utstøtingsmekanismer og ergonomiske, organisatoriske og psykososiale forhold får sterkere fokus. Innsatsen skal i større grad konsentreres mot disse fire arbeidsmiljøfaktorene, og dermed må andre oppgaver tones ned. Det skal brukes flere ressurser på tilsynsvirksomhet samtidig som tilsynsbegrepet utvides til også å omfatte kontroll av innhentet, skriftlig dokumentasjon. Veilednings- og premissgiverrollen både overfor arbeidslivet og myndigheter får høyere prioritet, noe som vil kreve faglig høy kompetanse. Ny strategisk plan er vedtatt for perioden 2004 – 07. Omorganiseringen av Arbeidstilsynet skal gjennomføres i løpet av neste år. Arbeidsmiljø – nr.8 – 2005

Personvern og cookies