– Regelverket er kvinnediskriminerende

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

De sykdommene som i stor grad setter kvinner utenfor arbeidslivet, slik som muskel- og skjelettsykdommer, omfattes ikke av regelverket over hva som skal regnes som yrkessykdommer. Dette gjør regelverket kvinnediskriminerende, mener Ingrid Sivesind Mehlum, overlege både ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for arbeidstilsynet.

Mehlum peker på at lista over hva som skal regnes som yrkessykdommer har stått nesten uforandret siden 1935, mens arbeidslivet har gjennomgått store endringer i dette tidsrommet. Godkjente yrkessykdommer er sykdommer som i stor grad er forårsaket av fysiske og kjemiske arbeidsforhold slik som støy, vibrasjoner, gass og støv på tradisjonelle mannsdominerte industriarbeidsplasser. Men kvinners arbeid gir andre påkjenninger, særlig ergonomiske belastninger og plager i forbindelse med arbeid med vann og rengjøringsmidler. Det fører til andre lidelser som muskelskjelett- og hudlidelser. Regelverket presiserer at belastningslidelser som har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet over tid, ikke kan godkjennes som yrkessykdommer. Det gjelder kun lidelser som har oppstått på grunn av uvanlige forhold i arbeidet. Dermed faller de fleste muskelskjelettlidelser utenfor. Likevel er det erkjent at tungt og ensidig arbeid i lengre tid kan forårsake belastningsskader, og at psykiske lidelser kan bli resultat av for eksempel sterkt arbeidspress eller mobbing. Men ingen ting av dette godkjennes som yrkesskade.

Kvinners sykdommer
– Kvinner har høyere sykefravær enn menn, men det er en myte at kvinner lettere sykmelder seg, sier Mehlum. Kvinner er ikke sykere, de har andre sykdommer. Menn har lavere levealder, men den er i ferd med å øke, mye på grunn av at stadig færre menn røyker og nedgang i hjerte/karsykdommer. Kvinners levealder øker langt mindre, kan det ha en sammenheng med økt yrkesdeltakelse? – Kvinner rapporterer mer muskel- og skjelettlidelser enn menn. I England er det motsatt, der er det flest menn som har slike arbeidsrelaterte lidelser. Det begrunnes med at menn har det mest belastende arbeidet. Hvorfor trenger vi andre begrunnelser når det gjelder kvinner, spør Mehlum. Forhold knyttet til svangerskap og fødsel har også betydning for kvinners sykelighet. En norsk undersøkelse viste at 37 prosent av den totale kjønnsforskjellen i sykefraværet utover arbeidsgiverperioden forsvant når en utelukket diagnoser knyttet til slike forhold. I alderen 20 til 34 år skyldes 67 prosent av forskjellen svangerskapsdiagnoser. En annen undersøkelse viste at gravide som ikke fikk tilrettelagt arbeid i langt større grad var sykmeldt på slutten av svangerskapet. Manglende tilrettelegging for gravide fører derfor ofte til unødvendige og lange sykmeldinger

Større belastninger
Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, kvinner arbeider i stor grad innenfor helse- og sosialsektoren, offentlige administrasjon, privat tjenesteyting og utdanning. Tall fra Statistisk sentralbyrås Arbeidsmiljøundersøkelse 2000 viser at selv om flere menn enn kvinner arbeider med tunge løft, har flere kvinner totalt større ergonomiske belastninger i arbeidet sitt. Det er også flere kvinner som mener de har stor risiko for belastningsskader i arbeidet. Denne andelen øker med alderen for kvinner, men synker for menn. Undersøkelser viser at menn får mindre belastende arbeid med alderen, mens det for kvinner er små forandringer. De eldste kvinnene har for eksempel nesten like mye tunge løft som de yngste.

Er usynlige
Kvinner og kvinneplager er omtrent usynlige i statistikken over sykdommer og ulykker som meldes til Arbeidstilsynet. – Muskel- og skjelettplager er de vanligste arbeidsrelaterte plagene i befolkningen, men de utgjør mindre enn 10 prosent av de sykdommene som meldes til Arbeidstilsynet. Det kan skyldes at disse plagene ikke vil gi noen uttelling som yrkesskade, de finnes ikke på lista over godkjente sykdommer. Men underrapporteringen er beklagelig, problemene blir usynlige. På den annen side har Arbeidstilsynet satset mye på å sette fokus på kvinnebransjer de siste årene, blant annet gjennom en omfattende kampanje rettet mot hjemmetjenesten og for inneværende år er en tilsvarende planlagt i sykehussektoren.

Personvern