– Psykiske forhold bak ulykker

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

– Vi kan ikke se bort fra at psykiske forhold kan ligge bak noen av dødsulykkene i landbruket. Hardt press, både når det gjelder tid og økonomi i tillegg til at svært mange bønder driver alene, øker risikoen for ulykker. 

Det sier seniorinspektør i Arbeidstilsynet Indre Østland, Håkon Willerud, han er nasjonal leder for landbruk i etaten. Det er ingen tvil om at det er svært mange fysiske farer i landbruket med bruk av traktor som den mest risikoutsatte jobben, men Willerud vil også rette oppmerksomheten mot en mulig sammenheng mellom den store økningen i ulykker og presset i yrket.

Hardt press
– Jeg har fått melding om selvmord som hadde direkte sammenheng med arbeidssituasjonen. Vedkommende drev bruket helt alene og følte at han ikke strakk til og at det ikke var hjelp å få, forteller Wille­rud. Det har også kommet frem at bak en god del av dyretragediene på gårdsbruk med vanskjøtsel av dyr, ligger psykiske årsaker. Svært mange bønder har andre jobber ved siden av bondeyrket fordi det ikke kaster nok av seg økonomisk. Det øker presset, særlig i onnene. I forbindelse med innhøsting kan det bli svært lange dager, mange jobber fra klokka 7 om morgenen til 22 om kvelden. Bønder som driver såkalt leiekjøring som entreprenører for andre, må ofte ta natta til hjelp. – En tenker ikke like klart når en blir sliten. Og ved mye dårlig vær slik som tidligere i høst, blir tidspresset enda hardere og da er det fort gjort at det skjer noe.

Traktor farligst
Statistikken over dødsulykker i landbruket hittil i år viser at bruk av traktor og utstyr som er koblet på den, er den viktigste enkeltfaktoren ved ulykker. Av elleve dødsfall er det sju traktorulykker. Ulykkestallene har svingt kraftig gjennom årene, det ser ut til å være en viss sammenheng mellom ulykkestallene og myndighetenes krav på dette området. Willerud opplyser at det var svært mange dødsulykker ved bruk av traktor på 60-tallet, men så kom krav om at nye traktorer skulle være påmontert veltebøyle, da sank ulykkestallene. Men de økte igjen inntil for rundt ti år siden, da det kom krav om at også gamle traktorer skulle ha slik beskyttelse. – Det er for lengst innført krav om montering av sikkerhetsbelte på førerplassen, men ikke påbud om at det skal brukes. Jeg er overbevist om at et slikt påbud hadde reddet mange liv, mener Willerud. Nå har Veivesenet skjerpet kravene til kjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km i timen og som brukes på vei, da skal belte brukes. Det kan hjelpe noe.

For få tilsyn
Håkon Willerud er ikke i tvil om at Arbeidstilsynets tilsyn med næringen har en ulykkesforebyggende effekt. Han er betenkt over at det er blitt færre tilsyn de siste årene. Arbeidstilsynets egen statistikk viser at tilsynene er redusert fra over 600 i 2004 til under 300 i 2007. – Det er blitt for liten fokus på helse, miljø og sikkerhet. En vei å gå kan være å gjøre som i Danmark, danskene har en rådgivningstjeneste for landbruket som omfatter hele næringen. Der kan inspektørene dra til et gårdsbruk og be om en handlingsplan for HMS. Dersom bonden ikke har en slik plan, blir vedkommende pålagt å skaffe seg en. Landbrukets felles kvalitetssystem, KSL, omfatter blant annet helse, miljø og sikkerhet. Willerud tror at det også kan bli et nyttig verktøy i arbeidet med ulykkesforbygging.

Personvern og cookies