Prosjektet «Inneklima, astma og allergi»: Norske forskere gjør internasjonalt nybrottsarbeid

Tekst: Sidsel Valum (2005)

Norske forskere er i sluttfasen av den første omfattende internasjonale kartleggingen av medisinsk faglitteratur om sammenheng mellom inneklima, astma og allergi. Bare 3 prosent av 12.000 artikler om emnet i medisinske databaser har forskerne funnet gode nok til å ta med i en felles kunnskapsbase.

– Det har aldri tidligere vært gjort en så omfattende kartlegging av faglitteratur innen dette området internasjonalt. Prosjektet ble startet fordi vi visste at det finnes mye litteratur og mange meninger om sammenhengen mellom inneklima, astma og allergi, men at det mangler en samlet systematisk oversikt over hva vi faktisk vet i dag, sier seniorforsker Inger Norderhaug, ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som holder til i Oslo. Hun er koordinator for prosjektet. Prosjektet tar sikte på å gi svar gjennom en systematisk kartlegging og evaluering av kvaliteten på faglitteratur om emnet, som finnes i internasjonale, medisinske databaser. Det er første gang Kunnskapssenteret gjennomfører et miljørelatert forskningsprosjekt. Alle offentlige og private arenaer er inkludert i materialet, bortsett fra rene industrimiljøer, der det er helt spesielle og svært komplekse sammenhenger mellom inneklima, astma og allergi.

Stort tilfang
Professor Martinius Løvik ved avdeling for miljømedisin i Folkehelsa, leder forskergruppen. Den består ellers av professor Per Nafstad ved seksjon for epidemiologi i Folkehelsa, professor Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen senter for astma, allergi og eksem, forsker Jon A. Jenssen ved NTNU, professor Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet og Universitetet i Bergen, professor Ernst Omenaas ved Haukeland sykehus og spesialist i lungemedisin, Kurt I. Myhre. Forskerne nærmer seg nå avslutningen på det som viste seg å bli en større oppgave enn noen av dem hadde ant da arbeidet begynte høsten 2000. Utgangspunktet var 12.000 treff i medisinske databaser, med faglitteratur på engelsk, fransk, nederlandsk, nordiske språk og tysk, som er publisert siden 1966. Hver fagrapport har vært vurdert av to forskere, som har evaluert dem på grunnlag av bestemte kriterier for sortering og vraking i et tolv sider langt strategidokument. Blant kriteriene for utvelgelse er at faglitteraturen skal inneholde undersøkelser av eksponering for inneklima-faktorer som for eksempel støv, kjemikalier, fukt, midd, passiv røyking, elektrisk oppvarming, gassvarme, gnagere (som kanin og marsvin), hund, katt og at det i tillegg er rapportert astma og allergi som helseutfall. Etter en første utsortering ble 2.175 av artiklene vurdert nærmere. Hver av dem er lest og vurdert av to forskere. Av disse har bare 362 artikler passert nåløyet, etter en grundig vurdering. Det betyr at bare 3 prosent av det opprinnelige materialet i medisinske databaser er funnet å holde mål. Noen få av artiklene blir registrert i mer enn én kategori: 169 er undersøkelser om eksponering for kjente allergener fra blant annet hund, katt, midd, gnagere og kakerlakker, 140 om passiv røyking, 39 om fukt og 31 om matlaging og varme.

Få artikler holder mål
Resultatet til nå gjenspeiler at det er gjort veldig mange større og mindre undersøkelser internasjonalt om temaet, men at bare et fåtall av undersøkelsene er kontrollerte studier. Gjennom arbeidet har forskerne registrert at det er stor variasjon i kvaliteten på artiklene. Materialet spenner fra store, grundige studier til mange små, som egentlig ikke gir grunnlag for konklusjoner. Artiklene blir rangert etter kvalitet, på grunnlag av en hierarkisk sortering ut fra forekomsten av mulige feilkilder. Svært mange av undersøkelsene forskerne har funnet, er såkalte tverrsnittstudier. Denne type studier er ofte basert på spørreskjema, der den enkelte gir informasjon om hva vedkommende har vært utsatt for, og om egen helse. Slike undersøkelser gir et øyeblikksbilde, men kan ikke gi svar på hvordan ulike faktorer påvirker astma og allergi over tid. – I slike undersøkelser er det også stor fare for at de som har sykdommer rapporterer oftere og husker bedre hva de har vært eksponert for i sine omgivelser enn dem som er friske, sier Inger Norderhaug. Tverrsnittstudiene blir derfor registrert i en egen database, men vil ikke inngå i full tekst i det endelige kunnskapsgrunnlaget. Bare en liten andel av materialet forskerne har funnet stammer fra 1970-tallet. Det aller meste er publisert på 1980- og 1990-tallet. – Vi registrerer at forskningen er blitt bedre. Det som er publisert de senere år, er gjennomgående av bedre kvalitet, ikke minst når det gjelder hvordan resultatene er rapportert i en artikkel, sier Inger Norderhaug.

Mange underrapporterer
Inger Norderhaug understreker at det er mange kritiske faktorer i forskning, og spesielt i denne type forskning. Det er et velkjent problem at studier som er negative, eller som ikke gir signifikante resultater, ikke blir publisert. Dette er et spørsmål som opptar forskerne i prosjektet, og som de trolig vil si noe om i sin sluttrapport. – Det sier seg selv at dersom forskerne bare formidler studier som viser at for eksempel passiv røyking eller fukt gir mer helseplager i form av astma eller allergi, men unnlater å formidle studier som ikke avdekker noen økt risiko for dette, så blir den samlede kunnskapen skjev. Når man forsker på slike sammenhenger, skal resultatet rapporteres uansett om svaret er positivt eller negativt, slår Inger Norderhaug fast. Det er flere årsaker til slike underrapporteringer, og én kan være at det ikke er like lett å få publisert forskning som ikke bekrefter de politisk korrekte svarene. Inger Norderhaug tror undersøkelsen først og fremst vil bli et viktig redskap for kommunehelsetjenesten og helsearbeidere, som skal gi råd til personer med astma og allergi. Hun tror også at den kan danne et utgangspunkt for internasjonalt samarbeid om større undersøkelser i fremtiden, innen de områder der det ikke finnes god forskning i dag. Arbeidsmiljø nr. 6- 2005

Personvern og cookies