– Privatisering og internkontroll fører til ulykker

Tekst: Vibeke Liane (2002)

 

– Presset på lønnsomhet, anbudssystemet som innebærer mange aktører, samt internkontrollens vekt på egenkontroll, gir stort rom for å slakke på sikkerhetskravene. Arbeidsulykken i Sarpsborg i januar i fjor, der en 58-årig svenske ble livstruende skadet kunne vært unngått.

Fagforeningsmannen Baard Thorkildssen er ikke nådig når han beskriver sikkerhetsforholdene i Jernbaneverket. Nå har han sett seg lei på det han karakteriserer som ansvarsfraskrivelse og manglende fokus på sikkerhet. De siste seks årene har Thorkildssen vært ledet for Elektropersonalets forening i Norsk Jernbaneforbund. En forening som har 250 medlemmer, hovedtyngden av medlemmene er ansatt i Jernbaneverket. Thorkildssen mener arbeidsulykken som skjedde 7. januar i fjor, i forbindelse med arbeidet på en strømledning, er beskrivende for sikkerhetsforholdene i Jernbaneverket. Ulykken er fremdeles under etterforskning, og det har vært vanskelig å få de ansvarlige for etterforskningen i Politiet, og de ansvarlige for sikkerheten i Jernbaneverket til å uttale seg.

Ansvarspulverisering
Anbudet for fremføringen av baneledningen mellom Sarpsborg og Halden ble vunnet av Norwegian Rail System AS (NRS). For å gjøre jobben leide selskapet inn en medarbeider fra det svenske morselskapet Swedish Rail System AB (SRS). Tilsynet med sikkerhetsarbeidet ligger hos Jernbaneverkets Produksjonsavdeling, mens eier og oppdragsgiver var Jernbaneverkets forvaltningsavdeling. – I praksis var det tre aktører på oppdraget. To som jobbet ute på anlegget og én oppdragsgiver som har hovedansvaret for at arbeidet holder sikkerhetsmessig kvalitet. Min erfaring er at Jernbaneverkets Forvaltningsavdeling anser at deres ansvar ikke strekker seg lenger enn til å konstatere at anbudet gis i forhold til kravspesifikasjonene. Jernbaneverkets Forvaltningsavdeling stiller heller ikke krav til at de som utfører jobben har nødvendig kompetanse. Etter min oppfatning fører kombinasjonen av anbud og internkontroll til ansvarspulverisering, sier Thorkildssen. Organisasjonsdirektør Erling Hogstad i Jernbaneverket mener at de har god kontroll på sikkerheten. – Entreprenørene må dokumentere at de har et hensiktsmessig internkontrollsystem og at de følger arbeidsmiljølovens bestemmelser. Nå reviderer vi systemene våre slik at vi får en forhåndsgodkjenning av en rekke entreprenører. Da vil vi slippe å godkjenne dem for hvert anlegg. Vi vil også se på hvilke krav vi skal stille. Det er blant annet viktig at vi ikke har konkurransevridning som forfordeler vår egen virksomhet i anbudsrundene, sier Hogstad.

Overlevde fallet
Det var 7. januar i fjor at den 58-årige svenske arbeideren jobbet nattskift. Svensken, som tidligere hadde vært permittert visste lite om hva fremtiden ville bringe nå som anleggsperioden gikk mot slutten; han hadde allerede fått oppsigelse fra arbeidsgiveren. – Jeg vet av erfaring at jo mer stabile forhold du har rundt deg, jo mer mentalt overskudd har du til å tenke på sikkerhet, sier Thorkildssen som har arbeidet 20 år ved Jernbanen. Med ett så arbeidskameratene at han fikk et voldsomt støt av strøm gjennom seg. Så falt han åtte meter mot bakken. Mannen overlevde, men fikk store brannskader på armene, og pådro seg bruddskader i låret og bekkenet. Thorkildssen mener at det var mange ting som gikk galt denne natta. – For å drive et forsvarlig sikkerhetsarbeid må ansvarslinjene være klare. De som jobbet sammen på anlegget må kjenne hverandre, da vet den som har ansvaret for sikkerheten hvem som trenger spesiell oppfølging. Skiftarbeid er også noe som kan gå på sikkerheten løs, mener Thorkildssen.

Tause aktører
På anlegget hvor ulykken skjedde hadde to personer fra Jernbaneverkets Produksjonsavdeling ansvaret for å overvåke sikkerheten ifølge Thorkildssen. NRS hadde fem anleggsmaskiner på jobben. – Det var umulig å være på alle fem stedene samtidig. I løpet av de fire månedene forut i anleggsperioden hadde det vært mye spetakkel om sikkerheten, og det ble lettet på sikkerhetskravene, blant annet aksepterte mann at det ikke skulle være en ansvarlig leder for el-sikkerheten på hver enhet, hevder Thorkildssen. Banesjefen for Østfoldbanen, Henning Bråtebekk, sier at det er mange som er ansvarlig for sikkerheten hos dem. Utover det ønsker han ikke å kommentere ulykken så lenge som det er under politietterforskning. Heller ikke daglig leder i NRS, Per Herman Sørlie, ønsker å uttale seg til Arbeidsmiljø.

Tause etterforskere
Politiet i Sarpsborg har oversendt saken til Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) for uttalelse. Verken Politiet eller DBE ønsker å kommentere saken. Også Arbeidstilsynets 1.distrikt har vært inne i etterforskningen. – Jeg mener at lover og forskrifter for produkt og eltilsynet bør anvendes i saken. Jeg ser heller ikke bort fra at det også kan ha vært brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Derfor har jeg bedt om å få oversendt saken når den er ferdig etterforsket, sier juridisk rådgiver Kari Ørbech i Arbeidstilsynets 1. distrikt.

Lukket forvaltning til moderne etat
I løpet av de siste tyve årene har NSB utviklet seg fra å være en statsetat med en traust forvaltningskultur som hadde liten åpning for påvirkning utenfra, til en moderne forvaltningsbedrift med krav til lønnsomhet. – Sikkerhetssystemene var basert på erfaringsoppbyggingen i organisasjonen. De som jobbet på sporet eller linja ble lært opp i en kultur som var stabil, og som ga rom for erfaringsutveksling, sier fagforeningsmannen. I 1996 ble NSB og Jernbaneverket skilt. – Nå står Staten står som garantist for at kvaliteten og sikkerheten på kjøreveien er som den skal, samtidig åpner det for konkurranse, forteller Thorkildssen. Tilsynet med sikkerheten forvaltes av Statens Jernbanetilsyn og DBE. DBE legger i mars i år fram en rapport hvor de gjennomgår elsikkerheten i Jernbaneverket. I rapporten vil de blant annet vurdere sikkerhetssystemene, praktiseringen av bestemmelsene og rutinene. DBE vil ikke kommentere rapporten før den foreligger.

Personvern og cookies