Prisvinner med tæl

Tekst: Grethe Ettung (2006)
Og arbeidsmiljøprisen går til … … Knut Myhrer, hovedverneombud for Oslo-skolene.
– Den var tøff!! Så blir det stille, – veldig stille. Å skulle beskrive seg selv med tre ord var tydeligvis en ny utfordring for Knut Myhrer (59). Det føles nesten litt rart å målbinde Oslo-skolenes hovedverneombud, som er godt vant med presse og media, og som snakker like godt på innpust som på utpust, engasjert som han er. – Jeg har godt humør! De blå øynene glimter til. – At jeg har sans for humor, tror jeg trygt jeg kan si. Så blir det stille igjen. Ute er det høy himmel og høstsola varmer dem som forserer Fyrstikktorget. Det at Utdanningsetaten, hvor Myhrer har kontoret sitt, har etablert seg på historisk grunn hemmer neppe engasjementet. Det var her fyrstikk-jentene streiket mot kummerlige arbeidsforhold i 1889. Den første streiken i Norge i­­gangsatt av kvinner. Kravene deres var heller beskjedne: «kun ett øre mer per gross, samt bedre sanitære forhold». Knut Myhrer krever mer. – Og så er jeg faglig engasjert! Enten jeg jobber som hovedverneombud eller som lærer. Jeg brenner for arbeidsmiljøsaker.
Døgnet-rundt-jobb
På spørsmål om vi skal la det tredje momentet bero litt, nikker han, nærmest lettet. – Dette var neimen ikke enkelt! Enkelt har det heller ikke vært de siste dagene med skandalen som er rullet opp i tilknytning til Undervisningsbygg. Det viser seg at utro tjenere har svindlet Oslo kommune for nærmere 90 millioner kroner, penger som skulle vært brukt til rehabilitering av skolebygninger. Knut Myhrer har vært hovedverneombud i 18 år. Skolene, lærernes arbeids­forhold og derigjennom elevenes, er full-­­­­ tidsjobb, i perioder døgnet-rundt-jobb. Han lever og ånder for forsvarlige bygg og gode arbeidsforhold. Derfor må dette føles ekstra bittert og urettmessig. – Jeg kan ikke forstå at det er mulig å underslå et slikt beløp uten å se hvilke tiltak som ikke er gjennomført. Her er det en kontrollsvikt av dimensjoner. Ifølge byrådsleder Erling Lae, skal pengene, så fort de er tilbake, brukes til det de var ment å gå til. Imidlertid er det ikke kun sopp, råte og lekkasjer det handler om når Knut Myhrer bedriver vernearbeid. – Det å skaffe lærerne et godt arbeidsmiljø har en tendens til å forsvinne i penge-, areal- og strømdebatter, påpeker Myhrer. – Vi har 175 skoler vi skal følge opp i Utdanningsetaten. For meg er det viktig å skape et godt pedagogisk miljø hvor alle skal kunne trives. – Det psykososiale arbeidsmiljøet opptar vel så mye av tida mi. Arbeidet med å skaffe lærerne en anstendig arbeidsplass tar aldri slutt.

Drøm og virkelighet
«Drømmeskolen» i Knut Myhrers ånd har et undervisningsareal som er laget sånn at det kun er lærerens fantasi som setter grenser. – Jeg er opptatt av den idealistiske og kreative læreren, som greier å skape et læringsmiljø som fungerer for elevene. Det forutsetter at læreren har et arbeidsrom hvor han kan samarbeide med andre, men han må også ha rom for å kunne trekke seg tilbake, for konsentrasjon og restitusjon. – Samtidig skal elevene ha anledning til å banke på døra til læreren. Hverdagen må være lagt opp slik at det oppstår en god og naturlig kommunikasjon lærer og elev i mellom. Myhrer er opptatt av manglende økonomiske bevilgninger som utgjør både en pedagogisk hemsko og en helserisiko. – Jeg skal sikre lærerne et godt arbeidsmiljø og en anstendig arbeidsplass. De skal ha god plass, god ventilasjon og slippe helsefarlige materialer. – Min erfaring er at lærere er veldig positive til jobben sin. Har de derimot en hverdag som byr på miljømessige, og derav helsemessige utfordringer, kan det lett bære utforbakke. I en årrekke har lærere hatt et sykefravær på rundt to prosent, men nå peker pila kun èn vei: oppover. – Det at vi taper terreng i forhold til lærernes helse og produktet de skal levere, er det elevene som får unngjelde for. – Jeg synes det er alvorlig at arbeidsforhold fremdeles er et problem med tanke på at Arbeidsmiljøloven fyller 30 år. Hadde loven fungert etter hensikten, ville vi hatt et godt og produktivt samfunn.

Rørt og glad
– Dette er helt utrolig. Det er en fantastisk opplevelse å få denne prisen. Knut Myhrer tar et forsiktig grep om statuetten: Arbeidsmiljøprisen 2006. – Jeg ble veldig glad, og veldig rørt, da jeg fikk beskjeden. Det var samboeren min som kom med brevet fra Arbeidsmiljøsenteret. Jeg var sikker på at det kun inneholdt programmet for Arbeidsmiljøkongressen, men hun hadde et eget smil om munnen. Hun visste jo jeg var i finalen. – Egentlig er det ikke gått opp for meg ennå. Arbeidsmiljøprisen skal være en påskjønnelse for systematisk og målrettet innsats for et bedre arbeidsmiljø, heter det i statuttene. Forslagsstillerne vektlegger blant annet Knut Myhrers arbeid for å skape forståelse og bevisstgjøring rundt lærernes organisatoriske og psykiske arbeidsmiljø. Knut er en pådriver, en som aldri gir opp, sier de som kjenner han. Han omtales også som sta, men med positivt fortegn. De legger til at han har et utrolig engasjement og en utpreget sans for humor. Egenskaper som gjør at han lett kommer i kontakt med folk, og blir lyttet til. – Jeg får mange personlige henvendelser, ikke bare fra lærere, men også fra vaktmestere og renholdere. Det å oppleve at de tar kontakt fordi de tror jeg kan gjøre noe for dem, at de er glad for at jeg er til, er det som utgjør den største drivkraften.

Bach og Elton John
– Sosial! Jeg er sosial. Det kan du notere som den tredje og siste beskrivelsen av meg sjøl. Knut Myhrer smiler bredt, godt fornøyd med å ha løst oppgaven tilfredsstillende. Han har det med ikke å gi seg. Sisyfos-arbeid er ingen ukjent benevnelse for hovedverneombudet. Sisyfos rullet som kjent en kjempestein opp en bratt fjellside, da han var like ved å nå toppen, rullet steinen ned igjen. – Det å få aksept for at skolenes bygningsmasse var i en elendig forfatning, at det måtte settes inn tiltak for å hindre forfallet, har kostet mye og hardt arbeid. Imidlertid er det ikke horisontalen som prioriteres når harde arbeidsdager er over. Alt fra sjøliv, hockey-pockey, snowboard og slalåm til ut-i-naturen-opplevelser står på aktivitetskalenderen. Og musikk, et område hvor han nærmest er altetende: – Jeg er veldig glad i Bach og Beethoven, Elton John, The Beatles, gammelrock, heltetenorer og Sissel Kyrkjebø når hun slår til. – Men ikke Heavy Metal!

Personvern og cookies