Prinsippfast vaktbikkje

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Da Bjørn Erikson hadde sin siste arbeidsdag i LO 31. august, var det å vinne en pris det siste han tenkte på.

Men mangeårig innsats innen arbeidsmiljøforhold nasjonalt og internasjonalt har blitt lagt merke til. Han ble nominert av Norsk Industri, og blir beskrevet som en ”(..) drivende kraft i utviklingen av institusjoner, regelverk og ny kunnskap”, noe som resulterte i Den norske arbeidsmiljøprines.
– Jeg synes det var overraskende, veldig hyggelig og litt ufortjent. Det siste fordi hva du får til avhenger mye av kolleger, svarer en ydmyk Erikson.
– Etter et mildt sagt innholdsrikt yrkesliv, hvordan skal du klare å trappe ned? 
– Opprinnelig tenkte jeg at den dagen jeg slutter i LO, skulle jeg begynne i en annen jobb dagen etter. Nå har helsa foreløpig satt en liten stopper for den planen, men jeg jobbet tidligere som lektor i tre år, så det kunne vært noe. Det morsomme var at da jeg sluttet som lektor, og begynte i LO, sa jeg til kona at nå skulle vi få mye mer tid sammen. Det ble vel ikke helt slik, humrer han.

Utsatt murpuss
Uansett hva Erikson måtte velge, vil hans neste arbeidsgiver få en engasjert og prinsippfast herremann.
– Jeg har forlatt min andel møterom så murpussen har flagret. Så jeg er ikke redd for å si ifra hvis jeg mener noe er riv ruskende galt.
Og den standhaftigheten har tydeligvis vært etterspurt. Eriksons yrkesaktive karriere i CV-format kunne alene fylt begge disse sidene. Kort fortalt; antallet verv i styrer, utvalg og arbeidsgrupper er enormt.
– Hvordan har du funnet tiden til alt?
– Det er vel en kombinasjon av en forståelsesfull familie, og et stort hjerte for arbeidsmiljøspørsmål, svarer han muntert.

– Viktig å være sta
Når undertegnede spør Erikson hva han er mest stolt over å ha fått til i sin lange karriere, må han ta en tenkepause. Nesten 40 år skal prosesseres.
– Noe av det som gleder meg aller mest var da ILO reviderte listen over yrkessykdommer, fordi det betyr mye i de landene hvor folk har det verst.
Erikson minnes forsøkene som gikk ”rett i dass”, som han beskriver det, før de for et drøyt år tilbake endelig kom i mål.
– Å være så nærme med noe som kan bety så mye for så mange, og så ender du opp med nær sagt ingenting. Det er en grusom følelse. Heldigvis ordnet det seg til slutt.
– Hvordan takler du motgang?
– Det kommer litt an på saken det gjelder, men det er viktig å være sta. På de rette punktene vel og merke. Begynner du å lefle med for eksempel ærlighet, så faller grunnlaget for samarbeid bort og du ødelegger deg selv. Og plutselig befinner du deg skikkelig på avveie.

Forskningens paradoks
Stadig mer forskning på arbeidsmiljø har åpenbart positive sider, men også potensielle fallgruver, mener Erikson.
– Forskningen i dag er blitt så spesialisert at muligheten for å titte i kortene er så liten. Særlig i forhold til mange utredninger, og såkalte kostnytteanalyser. Det er vel og bra i prinsippet, men det betyr også at politikerne gir fra seg makt. De eneste som virkelig vet hvilke forutsetninger som ligger til grunn i slike analyser, og om disse stemmer, er jo ekspertene selv. De som skal ta politiske avgjørelser må i stor grad basere seg på modeller.
Og det verste er, ifølge Erikson, når politikerne tror dette er eksakt kunnskap.
– En analyse baserer seg jo på en serie valg som kunne vært annerledes. Hvis politikerne tror at dette er enke, funklende sannheter så gir de fra seg makt.

Ambivalent fremgang
Siden Erikson startet jobbkarrieren har han sett nedbyggingen av tradisjonell industri.
– Med det følger mye positivt, ikke minst helsemessig, men det er en ting som fortsatt plager meg. Da eternittfabrikken på Slemmestad (eternitt er en blanding av sement og asbest jour. anm.) ble lagt ned, ble maskinparken sendt via båt. Og for å si det sånn; den båten seilte sørøstover.
Vi har altså blitt kvitt noen av de helsefarligste arbeidsplassene innenfor industrien, på bekostning av andre land hvor alternativene er langt dårligere.
– For å holde oss til asbest. Eksporten fra store land som Canada, Russland og Brasil går ikke ned. Den tar bare andre veier. Det at vi klarer å bedre arbeidsmiljøet her hjemme, men samtidig lar de kritikkverdige forholdene få flytte til u-land med dårligere forutsetninger, er en litt ambivalent fremgang.
Erikson mener Norge har et ansvar, og sikter til at stadig mer arbeid fases ut av landet.
– Det er synd hvis vi ikke klarer å holde fast ved å videreutvikle den industrien hvor vi har et godt kunnskapsgrunnlag, og gjør den akseptabel arbeidsmiljømessig hos oss først, slik at vi kan bidra til å heve standarden andre steder i verden.

Det nye tjenestesamfunnet
Med et arbeidsmarked som i økende grad preges av serviceyrker, mener Erikson vi må ta grep for å unngå et arbeidsliv hvor trygge ansettelsesforhold og arbeidsmiljø undergraves.
– Stadig flere av disse jobbene har stor grad av frihet, og løsere tilknytning til arbeidslivet, der ikke alle arbeidsgivere tenker langsiktig i forhold til mennesker. Det kan innebære brutale utsilingsmekanismer.
Et annet fenomen som har økt i omfang de siste årene er sosial dumping.
– Jeg husker diskusjonen rundt minstelønn som et grep å møte dette på. Erfaringen med det er at minstelønn veldig ofte blir lønn, og presser lønnsnivået nedover. Et annet grep har vært allmenngjøring av tariffavtaler, men det er ofte vanskelig å gjennomføre, konkluderer han.

Store spørsmål igjen
Med tanke på Eriksons kompetanse, og mange meninger, har han vært forbausende lite fremme i media.
– Det var mer av det før, noe som henger sammen med endringer i LO i forhold til hvem som skal uttale seg offentlig. Drivkraften min har uansett vært å få til ting, så akkurat det har jeg ingen problemer med, smiler han.
– Vel, nå har du sjansen. Hvordan ser fremtidens arbeidsliv i Norge ut?
– Jeg husker på 70-tallet da fysioterapeuter hevdet at belastningslidelser i forhold til arbeid bare var tull. Med andre ord; vi skal være veldig ydmyke for at vi ikke vet på langt nær alt vi bør vite, både når det gjelder fysisk, psykisk og kjemisk arbeidsmiljø. Det er fortsatt store, ubesvarte spørsmål igjen.

Personvern og cookies