– Positivt forslag med mangler

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Arbeidsmiljøsenterets «Nettverk for hovedverneombud», som representerer 172.000 ansatte, mener at Arbeidslivslovutvalgets (ALLUs) forslag til ny lov innebærer mange positive endringer. Men de har også en rekke kritiske merknader og etterlyser blant annet en mer moderne forståelse på en del områder, slik som arbeidsmiljøets standard og arbeidsgiverbegrepet. 
Helhetsinntrykket er at lovforslaget er viktig i forhold til å etablere en ny, mer lesbar og logisk oppbygging av loven, skriver seniorkonsulent Nina C. Berg ved Arbeidsmiljøsenteret som har skrevet uttalelsen på vegne av nettverket. Hun presiserer at nettverket har konsentrert seg om de delene av lovforslaget som angår vernetjenesten direkte.

Formålsparagrafen bekymrer
På den positive siden er en mer helhetlig arbeidsmiljøforståelse, at psykososiale og fysiske forhold likestilles, plikt til å varsle ved diskriminering og trakassering, beskyttelse av varsler, beskyttelse mot vold og trusler, krav om involvering av ansatte i omstillingsprosesser og regulering av overvåking og kontroll på arbeidsplassen. Det er først og fremst formålsparagrafen som bekymrer Hovedverneombudsnettverket, blant annet at kravet som sikrer at arbeidsgiver og arbeidstakere løpende skal vurdere om arbeidsmiljøet har en standard tilsvarende den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen er tatt bort. Å trekke inn samfunnets behov i formålsparagrafen finner de direkte ulogisk, det må være helt opplagt at det er den svakeste part i en relasjon som skal beskyttes. Vernet av arbeidstakerne må være en overordnet målsetting.

Vernetjenesten
Nettverket reagerer også negativt på at dagens arbeidsgiverbegrep fortsatt skal være adekvat. Med dagens kompliserte eier- og lederstrukturer er man nødt til å ha et mer komplekst begrep. Forslaget er heller ikke i takt med selskapslovgivningen når det gjelder medvirkningsrett. – Det er prisverdig at utvalget ønsker å vitalisere vernetjenesten, men vi etterlyser forslag for å gjennomføre dette, skriver nettverket. De mener at den viktigste funksjonen loven kan ha må være å fremme dialog og samarbeid mellom ansatte, ledelse og vernetjenesten og gjøre verneområdet oversiktlig og styrke verneombudets «vokterrolle».

Advarer mot svekkelse
Verneområdene må holdes små og oversiktlige. De psykososiale forholdene må få minst like stor oppmerksomhet som de fysiske. Dessuten må de ansatte og vernetjenesten sikres medvirkning på alle nivåer der viktige beslutninger for arbeidsmiljøet tas. I konsern og grupper av foretak skal det velges koordinerende hovedverneombud. Nettverket advarer sterkt mot forslaget om adgang til å avtale hva slags samarbeidsorgan den enkelte virksomhet vil ha. Dette betyr en klar svekkelse av de ansattes medbestemmelsesrettigheter, ikke en styrking slik utvalget synes å tro. For hovedverneombud er det maktpåliggende at dagens ordning med et arbeidsmiljøutvalg som kan overprøve ledelsen og sette i verk tiltak ved fare for liv og helse, består. Hovedverneombudene mener det er viktig at bestemmelsen om at arbeidsgiver skal melde fra til Arbeidstilsynet når verneombud er valgt, beholdes eller det opprettes et nasjonalt register.

Personvern og cookies