Positive reaksjoner på varsling

(2006)

En Fafo-undersøkelse viser at 83 prosent av reaksjonene på varsling er positive. Sissel Trygstad og Marit Skivenes har utført undersøkelsen for Arbeidstilsynet, den største undersøkelsen noensinne om varslere i Norge. Den er gjennomført i åtte kommuner, innen tre sektorer: Utdanning, barnevern og pleie- og omsorg. 834 personer deltok, 282 av disse har varslet om kritikkverdige forhold. 17 prosent av varslerne opplevde negative reaksjoner som sosial eksklusjon, frafall av arbeidsoppgaver og tjenestepåtale. De som varsler om arbeidsmiljørelaterte forhold, melder i større grad om negative reaksjoner. Risikoen for sanksjoner er høyere jo lenger opp i systemet varslingen går. 37 prosent av varslerne får positive tilbakemeldinger fra sjefen, mens over halvparten får det samme fra kolleger. 4 prosent av varslerne ender opp som sykmeldte. En like stor andel blir refset og irettesatt av leder. Godt over 60 prosent av varslerne opplever at varslingen fører til forandring Av alle varslede saker blir 85 prosent en sak for ledelsen. I 40 prosent av sakene blir tillitsvalgte involvert. Kun 4 prosent av saker det varsles om havner i media.
Dobbeltklikk ikke verre enn enkeltklikk
Dobbeltklikking på datamusa gir ikke høyere risiko for muskelskjelettplager enn enkeltklikking. Det viser en svensk studie, som er del av doktorgradsavhandlingen til Stefan Thorn ved Arbetslivsinstitutet i Gøteborg. Thorns studier gir støtte til den såkalte Askepott-hypotesen. Denne hypotesen sier at selv ved lave belastninger er det de samme muskelfibrene som er aktive kontinuerlig. Disse muskelfiberne risikerer å bli overarbeidet ved langvarig lavt belastende arbeidsoppgaver. Konsekvensen kan bli alvorlige muskelskjelettplager. – Selv om studiene viser at Askepott-hypotesen holder stikk, er sammenhengen mellom vedvarende muskelaktivering og muskelsmerte fortsatt uklar, sier overlege og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Bo Veiersted, til instituttets nettside.

Forsker på positive faktorer i arbeidslivet
Vi vet lite om hva som får mennesker til å fungere optimalt, trives og ha lite sykefravær på jobben. Det motsatte vet vi derimot mye om. Dette er bakgrunnen for en undersøkelse som gjennomføres i år. Bedriftshelsetjenesten (BHT) er valgt som målgruppe for spørreundersøkelsen. BHT-ansatte vil blant annet bli spurt om hvilke faktorer som bidrar til et godt arbeidsmiljø og hvordan arbeidet best organiseres på en helsefremmende måte hos dem. Ansvarlig for undersøkelsen er Lisa Vivoll Straume fra Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og Odd Bjørnstad fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Lederatferd avgjør om ansatte ønsker å bli
To av fem ansatte i trygdeetaten sier de ønsker å jobbe så lenge som mulig. Å bli sett og verdsatt av nærmeste leder er det viktigste virkemidlet for å stå lenger i jobb. Det viser en undersøkelse om livsfasepolitikk i Trygdeetaten som forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet Anne Inga Hilsen har gjennomført for Senter for Seniorpolitikk. 61 prosent mener at en positiv og aktivt oppmuntrende holdning fra lederne veier tungt for valget om å forlenge yrkeskarrieren. – Nok en gang får vi bekreftet ledernes sentrale rolle i livsfasepolitikken, sier Hilsen til seniorpolitikk.no. Hun har vært ansvarlig for prosjektet som har vært gjennomført ved fylkestrygdekontoret, arbeidslivsenteret og ett trygdekontor i hvert av de tre fylkene Oslo, Buskerud og Nord-Trøndelag. I underkant av halvparten av lederne som ble spurt svarte at det ikke settes mål for livsfasepolitikken og at man heller ikke blir fulgt opp som leder på dette området. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006

Personvern