Pensjonsalder påvirkes av ektefelle

Tekst: Turid Børtnes (2010)
Ektefelles og andre nære pårørendes holdninger til pensjonering har overraskende mye å si for om en arbeidstaker pensjonerer seg, eller fortsetter i jobb.

Det viser en undersøkelse gjort på oppdrag for Senter for seniorpolitikk (SSP) av Synovate Norge, om holdninger til arbeid og pensjonering blant seniorer i arbeidslivet. Forskerne har tatt for seg en gruppe eldre arbeidstakere i alderen 57-65 år og stilt dem de samme spørsmålene med to års mellomrom, i 2007 og 2009.

– Overraskende

I løpet av de to årene hadde 24 prosent av arbeidstakerne sluttet i jobben. Forskerne har sammenlignet svarene fra dem som gikk ut av arbeidslivet med dem som ble, fra første runde av undersøkelsen i 2007.
– Vi har funnet holdninger som i større grad signaliserer en tidlig pensjonering i den gruppen som sluttet i jobben sammenlignet med den andre gruppen, opplyste direktør Erik Dalen i Synovate Norge da undersøkelsen ble presentert.
På en påstand om «Mine nærmeste synes jeg bør pensjonere meg så snart jeg har anledning til det», var det en klar overvekt av de som hadde gått ut av arbeidslivet, som svarte at de er helt eller delvis enige i dette, i forhold til gruppen som fortsatt var i jobb. Omtrent samme tendens viser seg når det er venner det dreier seg om.
– Det er overraskende at familie og venner har så stor påvirkningskraft når det gjelder pensjoneringstidspunkt, sa Åsmund Lunde, direktør i SSP. Han mente dette må bety at det seniorpolitiske arbeidet i større grad må forholde seg til livet utenfor arbeidsplassene.

Mestring og verdsetting

Undersøkelsen viser også tydelig at de som fortsatt var i arbeidslivet, i langt større grad enn den gruppen som hadde gått ut, følte at de mestret arbeidsoppgavene sine meget godt. Det er faktisk den aller eldste gruppen, i alderen 65-67 år, som har størst andel som svarte ja på dette spørsmålet.
– Dette indikerer at mestring av arbeidsoppgaver er en viktig faktor for å stå i arbeid, poengterte Dalen, som la til at det er en lederoppgave å sørge for at alle ansatte, også seniorene, får nødvendig oppdatering og kunnskap for å kunne gjøre jobben best mulig. Det er også ledelsen plikt å legge til rette for at de som har fått fysiske problemer, slipper de tyngste takene på jobben.
De fleste av deltakerne i undersøkelsen følte seg verdsatt i jobben, men det er likevel en klar forskjell mellom dem som har pensjonert seg og dem som fortsatt var i arbeid. Den siste gruppen har markert større andel som følte seg verdsatt. Samme tendens finner vi på påstanden ”Arbeidslivet trenger meg”.

Hvem pensjonerer seg?

Ikke overraskende viser det seg at de som har gått ut av arbeidslivet, har et langt mer positivt forhold til pensjonering enn den gruppen som ble. De gledet seg til å gå av og ga også uttrykk for at de ønsket å gå av tidligere, da de ble intervjuet i 2007.
NOVA-forsker Per Erik Solem kunne si mer om hvem de er, som velger å forlate arbeidslivet før ordinær pensjonsalder.
– Vi finner at utdanning betyr mye, de med lav utdanning slutter. Noe av den samme tendensen gjelder inntekt. Og personer med lederoppgaver blir nesten alltid i arbeidslivet. Ansatte som har mulighet for å lære nye ting, har stor grad av selvbestemmelse, og føler at de er verdsatt og at arbeidslivet trenger dem, blir.
Undersøkelsen gir for øvrig få holdepunkter for at nye og vanskelige datasystemer er med på å skyve eldre arbeidskraft ut i tidligpensjon, slik mange har hevdet. Det var små forskjeller i synet på data mellom de som fortsatte i jobb og de som gikk, men det var en klar tendens til at samtlige opplevde data som vanskeligere i 2009 enn i 2007.
Solem poengterte at positive faktorer, slik som verdsetting og utviklingsmuligheter, er det som gir størst utslag når det gjelder lysten til å bli i arbeidslivet. Det ser ut til å være viktigere enn å fjerne negative faktorer som belastninger og ensidig arbeid. Dette bør derfor være vesentlige satsningsområder for det seniorpolitiske arbeidet i virksomhetene i fremtiden.

Personvern