Pensjoneringsalderen har gått opp – ikke ned

Tekst: Turid Børtnes (2006)
– Nå må myndigheter og andre som omtaler pensjoneringsalderen slutte med å bruke gale tall. De tar med alle arbeidstakere, også de som går ut av arbeidslivet som 23-åringer, og får derfor en kunstig lav avgangsalder i Norge. 

Direktør i Senter for seniorpolitikk, Åsmund Lunde reagerer på at politikere, blant annet Bjarne Håkon Hanssen og andre som diskuterer IA-avtalen er så lite etterrettelige når de snakker om avgangsalder i arbeidslivet. Flere opererer med en pensjoneringsalder på 57 år. Det gir et helt galt bilde av situasjonen, det regne­stykket omfatter arbeidstakere fra 18 til 70 år.

Pensjonsalder 63,6 år
Det sier seg selv at unge som går ut av arbeidslivet etter få år i jobb, trekker gjennomsnittet kraftig ned. Et slikt tall sier ikke noe om den reelle pensjoneringsalderen for eldre arbeidstakere her i landet. Rikstrygdeverket bruker begrepet forventet pensjoneringsalder som er en beregning for pensjonering etter fylte 50 år. Den var i 2005 63,6 år. – Dette tallet viser at pensjoneringsalderen faktisk har økt det siste året, med 0,1 år fra 2004. Foregående år sank heller ikke avgangsalderen, den sto på samme nivå. Dette tyder på at vi er på rett vei når det gjelder seniorer i arbeidslivet hvis denne utviklingen fortsetter, sier Lunde. Ser man derimot på de siste ti årene fra 1995 til 2005, har pensjoneringsalderen gått ned med 0,9 år. Det skyldes dels at det er blitt flere arbeidstakere som har fått mulighet til å gå av med AFP og at dette er en andel som er forventet å øke kraftig med årene. Men det har også vært flere regelendringer for Avtalefestet pensjon (AFP) og uførepensjon i denne perioden.

– Tenk nytt
Åsmund Lunde oppfordrer til å tenke helt nytt om AFP for å få yrkesaktive til å stå lenger i arbeidslivet og dermed spare inn en del av de 2,5 milliardene regjeringen forlanger for ikke å stramme inn sykelønnsordningen. – Vi foreslår at regjeringen og KS synliggjør de reelle utgiftene ved AFP for statlig sektor og kommunene. Tidligere ble utgiftene ved AFP fordelt på alle kommuner som var med i KLP-systemet, uansett om de klarte å få seniorene til å jobbe lenger eller ikke. Nå har imidlertid mange kommuner valgt å bære disse kostnadene selv, og de kan dermed nyte godt av innsparinger i AFP-ordningen ved at seniorene blir lenger i jobben. Et eksempel er Oslo kommune som har innført en ordning der bydeler som ikke legger forholdene til rette for å holde på seniorene eller forebygger utstøting på grunn av sykefravær, belastes utgiftene med nye AFP-pensjonærer i aldersgruppen 62-64 år. – Legg føringer for staten og kommunal sektor ved at alle offentlige virksomheter betaler kostnadene ved tidligpensjonering over eget virksomhetsbudsjett. Hvis virksomhetene ser kostnadene ved AFP, vil langt flere jobbe aktivt for å beholde seniorene. Sju av ti som gikk av med AFP i første halvår i år, var 62 år. Hvis 8.000 62-åringer jobber ett år lenger, betyr det 1,6 milliarder kroner ekstra på statsbudsjettet, sier Åsmund Lunde.

Personvern