Pengespill arbeidslivets nye store utfordring

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Stadig flere vanlige arbeidstakere får problemer med pengespill. Den gjennomsnittlige spillegjelda er nå på 800.000 kroner, en gjeld de færreste klarer å betale ned. Da er veien kort til kriminelle handlinger. 

– Spilleavhengighet er blitt arbeidslivets nye store utfordring, mener Kenneth Wergeland, fagkonsulent i AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk). Han viser til tall fra forskningshold der en regner med at det finnes 70.000 – 80.000 problemspillere i Norge i dag. Minst 50.000 av dem er i jobb. Tallene er raskt voksende.

40 milliarder
Spilleindustrien tilhører en næring med en eksplosiv vekst. Nordmenn spilte bort nesten seks ganger så mye penger i 2005 som i 2001, nærmere bestemt 40 milliarder kroner. Dette er allerede gamle tall. På et seminar i regi av ALNA HMS-senter i vår orienterte Kenneth Wergeland om spilleavhengighet i arbeidslivet. Spilleautomater er ikke uskyldig tidsfordriv, svært mange spiller seg fra hjem, familie og jobb. De fleste av dem er helt vanlige arbeidsfolk. Gjennomsnittsgjelden til en spilleavhengig ligger vanligvis på 800.000 kroner.

– Verre enn alkohol
– I deler av transportnæringen er spilleavhengighet blitt et større problem enn alkohol, forteller Wergeland. Det gjelder særlig drosjenæringen og andre yrkesgrupper der det er en viss vente­tid mellom arbeidsoppdragene. Spille­muligheter er lett tilgjengelig i form av spilleautomater i kiosker og butikker. Så gjenstår det å se om de nye automatene som skal komme 1. juli, er like fristende. – Vi har også sett at våre egne klienter har «svidd av» 1.000 kroner av gangen av trygdepengene på slike automater. – Det kan heller ikke være særlig greit for en bedrift at noen av de ansatte står og spiller i arbeidstiden med firma-logoen på ryggen. Som eksempel kan jeg nevne at fra et tettsted nordpå fikk vi en melding om at bygdas lensmann sto halve arbeidstiden og spilte på automater på nærbutikken.

Kriminelle handlinger
Det finnes mange eksempler på ansatte som, når alle forskuddsmuligheter er oppbrukt, stjeler av kassa, begår underslag eller begynner å selge datautstyr fra jobben. De opparbeider gjeld de ikke klarer å betale ned, låner på det grå markedet og veien til kriminelle miljøer er kort. Avhengighet av spill er belagt med stor skam, blant annet er selvmordsfaren stor. Det er som med rusavhengighet, de fleste prøver å holde det skjult i det lengste. Spilleautomatene er designet for å skape avhengighet med lyder, lys og rask respons ved gevinst. De «farligste» av dem skal nå fjernes. Men Wergeland tror at nettbasert gamling blir en enda større trussel, spill over internett er det som øker mest. Det er svært viktig å gripe inn så tidlig som mulig og ikke vente til den som ­spiller har mistet jobben. Behandlingsresultatene er relativt gode, særlig i de tilfellene vedkommende fortsatt har et arbeidsforhold.

Faresignalene
Spilleavhengighet ligner rusavhengighet og konsekvensene kan bli de samme. Vedkommende bruker all ledig tid på spill eller planlegging av det neste. Det går ut over arbeidsinnsatsen og konsentrasjonen. De kommer for sent på jobben og går tidlig; de blir borte i lunsjpausen i lengre tid og presterer ikke det de skal på jobb. – Vær oppmerksom på kolleger og ansatte som stadig skal ha forskudd på lønn og feriepenger eller kasser som ikke blir gjort opp når de skal. Andre faresignaler er uforklarlig svinn, enten av varer eller penger. – Går spilleavhengigheten ut over jobben, må vedkommende få hjelp, advarer Wergeland. Slike problemer kan ikke løses på den enkelte arbeidsplass, den det gjelder må ­henvises så fort som mulig videre i hjelpe­apparatet. Det er et økende antall poliklinikker som har kompetanse på slik behandling, men dessverre er det ventetid.

Personvern