Pendler med bildilla overtar bussrattet

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Jon Fredrik Klepzig er mannen som er så glad i å kjøre alt som ruller på fire hjul at han setter seg bak bussrattet når han skal pendle fra hjemstedet til jobben i Oslo. Passasjerene på ruta til Nettbuss fra Vikersund har sluttet å gjøre store øyne når de finner sin medpassasjer på sjåførplassen, de er begynt å bli vant til det.
«En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør». Det kunne stå som motto for Røde Kors-rådgiverens hamskifte med ujevne mellomrom. På spørsmål om hvorfor i all verden han velger å kjøre en stor buss, ofte i mørke og på all slags føre i stedet for å slumre trygt i et behagelig sete, svarer han at det er fordi han liker å kjøre. Samtidig kan han være til nytte, han skal jo samme veien likevel. – Du skjønner, jeg har bildilla. Det har jeg alltid hatt, jeg tok faktisk buss-lappen for nesten 40 år siden. Det var da jeg jobbet i Forsvaret i Kirkenes i 1965. Siden har jeg passet på å holde det ved like, jeg har kjørt buss der jeg har hatt en mulighet. Blant annet har jeg kjørt turistbuss i Europa og London. En annen vesentlig grunn er at Klepzig er veldig glad i å treffe mennesker. Det å sove på den nesten ti mil lange bussturen, blir det ikke noe av, han sitter heller foran og prater med folk. Da kan han like godt kjøre også. – Hva sier dine medpassasjerer når de finner deg bak rattet? – I begynnelsen var det noen som lurte på hva jeg gjorde her, men nå blir det bare fleiping. Jeg sier til dem som lurer at de kanskje bør gå av, det er jo ikke sikkert jeg kommer frem dit jeg skal.

Vanlig passasjer
Han kjører ikke hver gang han skal frem og tilbake til Oslo, de fleste gangene er han vanlig passasjer. Det er bare når busselskapet er i beit for folk at han trekker i sjåførskjorte og griper rattet. – Hvis de mangler folk på grunn av plutselig sykdom, for eksempel, kan folk fra Nettbuss ringe meg dagen før og spørre om jeg skal innover til Oslo nesten morgen. Jeg tror ordningen er til glede for begge parter, selskapet slipper å be sine folk om mer overtid, jeg får en hyggeligere jobbreise.

Jobber i Kina og Baltikum
Jon Fredrik Klepzig er rådgiver i utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors. Jobben innebærer mye reising, blant annet to – tre ganger årlig til Kina og en del til Baltikum der han tidligere har hatt et større prosjekt. Han forteller at da han var stasjonert i Riga og skulle på møter i Budapest, foretrakk han å kjøre de 142 milene (en vei) i stedet for å fly. – Jeg tok med meg kona og så brukte vi helga på turen. Jeg koser meg når jeg kjører. Etter å ha jobbet utenlands i lange perioder har han nå bosatt seg i hjemfylket, nærmere bestemt i Vikersund i Modum kommune. Han deler arbeidstiden mellom hovedkontoret i Oslo, utlandet og noe hjemmearbeid når det passer.

Personvern og cookies