På parti med arbeidsmiljøet

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2003)
Årets vinner av Arbeidsmiljøprisen mener legene i for liten grad bryr seg om årsaken til at folk blir syke, og at politikerne er med på å utarme arbeidsmiljøloven.
Jo da, både leger og politikere får passet sitt påskrevet når overlege Håkon Lasse Leira fra Arbeidsmedisinsk Institutt, St. Olavs i Trondheim snakker om forebyggende helsearbeid. Og han burde vite hva han snakker om etter snart 30 år i faget. -1970 tallet var interessant politisk sett når vi tenker på arbeidsmiljø. Da var det sterke krefter i sving for å få i havn arbeidsmiljøloven i 1977. Det var en gylden tid for arbeidsmiljøtenking. Håkon Lasse Leira begynte å jobbe med arbeidsmiljø i 1976 som lege ved Yrkeshygienisk Institutt, senere Statens arbeidsmiljøinstitutt i Oslo. Etter fire år flyttet familien til Trondheim og Arbeidstilsynet. -Der regnet jeg med å være til de fikk etablert en arbeidsmedisinsk avdeling i byen, sier han. Det ble han, selv om ventetiden ble vel lang, hele 10 år tok det før avdelingen sto ferdig i 1990.

Trender og tap
I løpet av årene har fokuset på, og interessen for, arbeidsmiljø og forebygging endret seg. Fagforeningenes glød for å skape endringer har stilnet, men politisk er deres innsats like viktig som før. -De politiske strømningene som er med på å styre går mye dypere enn det vi kan se på overflata. Jeg merker klart at vi har en konservativ regjering når vi ser hvilke signaler som går ut, sier Leira, og tenker spesielt på vedtaket som ble fattet på nyåret om utvidet arbeidstidsordninger. -Det skjer en utarming av arbeidsmiljøloven.

Kapasitet på løsemidler
En av begrunnelsene for at Leira får prisen er hans arbeid for å utrede og forebygge løsemiddelskader gjennom mange år. -Jo da jeg føler kanskje at kjemisk helserisiko er et område jeg kan litt om etter hvert, sier han kledelig beskjedent. Løsemiddelskader var et ikke-tema i Norge inntil midten av 70-tallet, selv om det ble skrevet om dette både i Sverige og Finland. -Jeg fikk min første pasient med skader i 1977. Han var henvist av en årvåken allmennpraktiker som mente at symptomene kunne ha noe med jobben hans å gjøre. Løsemiddelskader er vanskelige å diagnostisere. De vises ikke, og de kan ikke påvises ved hjelp av enkle prøver. Det er nok grunnen til at mange miljøer har vært skeptiske til at løsemidler faktisk er skadelig. Det er viktig med lang erfaring for å mestre dette området. -Jeg forstår godt at folk med liten erfaring er skeptiske, sier Leira, men holdningene har endret seg kraftig. I næringslivet er det billakkeringsbransjen som kommer best ut. -Her har bransjen tatt ansvar og fulgt kravene som myndighetene stilte til dem. I dag vil jeg for eksempel ikke ha noe problem med å tillate sønnene mine å jobbe der. Tross denne solskinnshistorien, så er det andre bransjer som ikke har endret seg noe særlig på de 30 årene han har holdt på. I dag er det særlig personer som sprøyter løsemiddelprodukter som er utsatt, for eksempel plastbåtstøpere og overflatebehandlere/lakkerere i Nordsjøen og på skipsverft.

Bedriftshelsetjeneste for alle
Som overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling setter Håkon Lasse Leira stor pris på at det ble opprettet lignende avdelinger i alle landets regioner. Han er også glad for at bedriftslegene ser ut til å få større status og at det nå settes fokus på bedriftsmedisin som fag. Han håper at arbeidslivslov-utvalget, som legger frem sin innstilling til høsten, vil gå inn for å kreve sertifisering av bedriftshelsetjenester og anbefale at alle arbeidstakere skal ha bedriftshelsetjeneste. -Sertifisering vil heve kvaliteten på tjenestens arbeid og blant annet gjøre det umulig for ukvalifiserte leger å bedrive venstrehåndsarbeid. Bedriftshelsetjeneste for alle vil bidra til at arbeidsbetinget sykdom, som er mye mer omfattende enn vi vanligvis tror, blir bedre bekjempet.

Lite kunnskap blant legene
Håkon Lasse Leira sparker en god del til legestanden når han snakker om jobben de gjør i forhold til arbeidsrelaterte sykdommer. Nærmere 50 prosent av pasientene kommer til legen på grunn av arbeidsrelaterte plager, men legene mangler kunnskap, og kanskje interesse for området, og behandler symptomer istedenfor å ta fatt i det virkelige problemet, nemlig arbeidsplassen. Leira henviser til den siste rapporten han har skrevet om arbeidsrelatert astma. -Den viser at folk stort sett får behandling for symptomer og forsetter i jobb. Etter noen år blir de kronisk syke. Her har vi mye å gjøre, og det viser nok en gang at legene ikke har nok kunnskap på området. Det skorter også en del på dette under utdanningen. Så interessen for forebyggende arbeid er lav, konstaterer han.

Forstår ikke
Politikernes prioriteringer er en kilde til forundring. -Det satses ikke nok på arbeidsmiljø her i landet. Det samme gjelder for forskning og utdanning generelt. Dette er grunnleggende pilarer som sikrer oss kunnskap. Han rister litt på hodet, og sier at arbeidstakerne bør være oppmerksomme på at de rettighetene som er vunnet ikke nødvendigvis består av seg selv. Derfor venter han i spenning på hva arbeidslivslov-utvalget vil komme med når de er ferdige med å evaluere arbeidsmiljøloven. Muligens må man fram med parolene igjen, for det er lenge siden arbeidsmiljø var hovedsak i media, og opinionen. Engasjementet til både arbeidstakere og fagforeninger har stilnet siden 70- og 80-tallet. Dagens fokus gjelder kun sykefravær. -I alt for stor grad, sier Leira, for de færreste vet hva årsakene til sykefravær er og hva som må til for å redusere det. Et høyt sykefravær er et tegn på stor yrkesdeltagelse i samfunnet og har lite å gjøre med den enkeltes arbeidsmoral, som mange later til å tro.

Setter dagsorden
-Et av mine privilegier er å få anledning til å formidle mitt syn på ting, blant annet gjennom en fast spalte i Arbeidsmiljø. Sist Leira satte dagsorden var i vinter. Debatten dreide seg om oppdragsforskning. -Det er klart at den som betaler lønna di også påvirker tankene dine, sier han. -Hvis forutsetningen for virksomheten din er at du får nye oppdrag, så er det jo enkelt å tenke seg at den som bestiller en rapport og ikke blir fornøyd unngår deg ved neste korsvei. På mitt felt er det spesielt betenkelig at Statens arbeidsmiljøinstitutt, som er vårt sentrale forskningsinstitutt, får sine grunnbevilgninger beskåret og må ut på markedet for å hente oppdrag. På sikt er dette en trussel mot instituttets uavhengighet. Men Leira er selv ikke uhildet. Også hans avdeling tar oppdrag. -Vi unngår ikke ekstern finansiering og omtrent halvparten av våre forskere jobber på oppdrag. De fleste oppdragene er finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond. Et problem ved det er at NHO setter dagsorden for hva det skal forskes på i langt større grad enn LO, som bruker lite penger på denne typen forskning. Og det er et prinsipielt problem, understreker Leira. Jobben vi gjør skal være med på å bedre arbeidstakernes situasjon, og derfor ta deres interesser som utgangspunkt. Det er en motsetning mellom arbeid og kapital, til tross for at samarbeidet mellom dem ofte kan gi gode resultater.

Sammensveiset avdeling
Hvordan er det så med eget arbeidsmiljø? Her må han tenke seg om, men ikke fordi han tviler. Det gjør han nemlig ikke. -Vi har et helt utmerket miljø her på avdelingen. Vi har sju stillinger, og i løpet av de 13 årene vi har eksistert har kun én sluttet. At vi er en anerkjent avdeling fikk vi merke da vi ble foreslått nedlagt i 2001. Vi fikk masse støtte og overlevde. -I arbeidsmedisin og HMS-arbeid generelt er det mange flotte og interessante mennesker som samarbeider, så det er lett å trives og arbeidsoppgavene står i kø. Fremdeles er det alt for mange honnørord og flotte forskrifter innenfor HMS-arbeid og forebyggende helsearbeid. -Det gjenstår derfor mye arbeid før vi kommer i mål, avslutter Håkon Lasse Leira.

Personvern og cookies