– På med vernebrillene!

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Enkle tiltak er ofte det som skal til for å minske antall øyeskader i arbeidslivet. Likevel er det like mange slike ulykker i dag som for ti år siden.

– Det gjøres ikke noe for å få ned antall øyeskader på arbeidsplassene. Folk er helt sløve. Gang etter gang havner de samme personene hos oss med metallspon i øyet, sier Nils Bull. Han er spesialist innen arbeidsmedisin og assistentlege på øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus. Nylig avsluttet han og noen kollegaer en studie på jobbrelaterte øyeskader basert på analyser av skaderegisteret fra utvalgte legevakter i Norge mellom 1990 – 2002 og innrapporterte skader til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001. Undersøkelsen viser at det hvert år er omkring 6000 øyeskader på norske arbeidsplasser. Antall øyeskader har heller ikke gått ned siden internkontrollforskriften ble innført i 1990.

Misfornøyd med Arbeidstilsynet
– Man trodde det ville bli færre skader da, men antall skader har holdt seg helt jevnt siden 1990, sier øyelegen. Han mener at arbeidsgiverne ikke tar nok ansvar, men også at Arbeidstilsynet ikke gjør nok med problemet. – Internkontrollforskriften fungerer ikke slik den skal. Det blir bare et papirsystem. Og Arbeidstilsynet er for trege med å ta tak. Selv om ikke tvang er moderne i norsk HMS-arbeid, er det det eneste som fungerer på enkelte områder. Arbeidstilsynet burde satt krav til verneutstyr for øynene i hele den mekaniske industrien. For det er her de fleste øyeskadene inntreffer. Folk havner stadig vekk på legevakten etter at glødende metallspon fra vinkelsliping har brent seg fast i hornhinnen. Forskjellige former for sliping er det klart farligste for øynene. Innenfor den mekaniske industrien er det skipsverftene som er verstingene. Det er ofte snakk om vinkelsliping eller sandblåsing på til dels uhåndterlige steder som gjør at det er ubekvemt å ha på seg verneutstyr.

Ønsker påbud
Hovedårsaken til at folk skader øynene sine er ganske enkelt at de ikke har brukt vernebriller. Ofte er det snakk om folk som kanskje har vært ute og tatt seg en røyk uten at de tar på seg vernebrillene med en gang etterpå. Så får de spruten fra kollegaens verktøy midt i fleisen på veien tilbake til arbeidsplassen. Bruk av for dårlige vernebriller, ofte bare briller som er ment for gjester, er et annet problem. – Man må bruke vernebrillene hele tiden, understreker Bull. Han ønsker et påbud om bruk av vernebriller i all mekanisk industri. For det er langt færre skader i industri hvor slikt utstyr er påbudt, slik som på oljeraffinerier. – Mange sier at brillene gnager på nesen og er ubehagelige. Men brillebruk krever tilvenning og man må bruke tid, slik at man finner en brille som passer godt. Best valuta for pengene får man ved å rette inn tiltakene mot unge, nyansatte menn. De har klart høyest risiko for skader og trenger hjelp, slik at de hurtigere blir mer erfarne og gjør mer veloverveide risikovurderinger.

Flekk i synsfeltet
Bull kommer akkurat fra en to og en halv times øyeoperasjon, hvor legeteamet plukket vekk stein dypt fra en hornhinne. Stein som hadde havnet der etter steinknusing med slegge. Det er møysommelig arbeid. Får du kjemikalier i øyet må de gjerne skylle i timevis. Resultatet kan bli et arr på hornhinnen, som for alltid står i veien i synsfeltet som en irriterende flekk. Utallige oppfølgingsbesøk hos øyelege, grå stær og betennelser på øyet er heller ikke uvanlig. Bull har nylig blitt med i et prosjekt som skal gå ved flere skipsverft i Norge, hvor man skal undersøke effektene av pliktig bruk av vernebriller innenfor hele industriområdet. For det kan være snakk om mange penger. En undersøkelse gjort i Australia viste at det var nærmere 400 millioner kroner å spare per år på riktig bruk av vernebriller. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern