Overpriset arbeid

Tekst: Mats Løvstad (2011)

 

Vi lever i et samfunn med et nesten religiøst forhold til arbeid, mener antropolog Marianne Rugkåsa.

I sin ferske doktoravhandling, Transformasjon og integrasjon, argumenterer hun for at å ha en jobb ikke nødvendigvis er den beste veien å gå for innvandrerkvinner, og kritiserer samtidig koblingen mellom arbeid og integrering i norsk politikk.
– Koblingen er problematisk fordi verdigheten henger så tett sammen med å være produktive arbeidere. Er du ikke i arbeid på grunn av dårlig helse, eller fordi du ikke slipper inn, så mister du på en måte verdighet, sier hun til forskning.no.

Integrering ikke bare arbeid
Rugkåsa har studert et offentlig arbeidsmarkedstiltak for minoritetsetniske kvinner med liten, eller ingen skolebakgrunn. Hun mener integrasjon handler om mye mer enn arbeid.
– Du kan være integrert uten å være i arbeid. Du kan gjøre samfunnsnyttig arbeid, jobbe i politiske eller religiøse organisasjoner og du kan føle deg integrert gjennom å være mor, eksemplifiserer hun.

Isolert av ensom jobb
I enkelte tilfeller mener Rugkåsa at det for noen kvinners integrasjon faktisk kunne vært bedre hvis de slapp å jobbe.
– Vasker du et industrilokale alene etter at alle andre har gått hjem så blir du kanskje økonomisk selvstendig, men det spørs hvor integrert du blir av å jobbe alene uten å snakke med noen andre.
I ytterste konsekvens kan man føle seg isolert på en sterkere måte enn før man begynte å jobbe.
– Ensformig arbeid, eller arbeid en er overkvalifisert for, gir ikke nødvendigvis en opplevelse av selvrespekt eller tilhørighet, sier hun.

– Gi kvinner mer tid
Antropologen mener å se likheter med tiltak for norske trygdemottakere.
– Du skal ha arbeid for å bli selvforsørger og for å bli integrert, sies det. Men for å komme i arbeid så må du bli lik alle andre. Du må bli “normal”, du må bli som majoriteten.
Rugkåsa håper nå hennes arbeid kan bidra til å problematisere disse relativt snevre grensene for å kunne inkluderes i et velferdssamfunn.
– Kvinnene bør få mer tid. Regelverket må være mer fleksibelt. Jeg tror ikke det beste for alle er å begynne og jobbe med en gang. Er du for eksempel nyankommen i Norge og har fire små barn, kan det være best å være hjemme noen år for å oppdra barna og være omsorgsperson.

Personvern og cookies