Ønsker fortsatt løsemiddel-info

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

Flertallet av dem som bruker kjemikalier som inneholder organiske løsemidler, ønsker fortsatt informasjon om skadelige virkninger ved anvendelse av slike stoffer gjennom å få oppgitt yrkeshygienisk luftbehov (YL-tall).  

Det er konklusjonen på en undersøkelse foretatt av Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital på oppdrag fra Arbeidstilsynet. Forskriften om merking av løsemiddelholdige kjemikalier (YL-forskriften) ble opphevet 1. juli 2005 for å tilpasses til EØS-avtalen. Arbeidstilsynet ønsker ordningen opprettholdt som en frivillig ordning.

Har livets rett
– Denne ordningen, som har vært særnorsk, har gitt brukere uten spesialkompe­tanse på kjemikalier mulighet til å velge de stoffene som har lavest innhold av løsemidler ved å bruke de med lavest YL-tall, sier Morten Buhagen, overing­eniør i yrkeshygiene ved Arbeidsmedisinsk avdeling. Buhagen har ledet undersøkelsen om brukernes kunnskap om ordningen og interesse for fortsatt bruk av den. Ledere, verneombud og ansatte i 212 ulike bedrifter som benytter kjemikalier med organiske løsemidler har vært med i undersøkelsen. I tillegg har 22 ulike bedriftshelsetjenesteordninger deltatt. Bedriftene som er valgt, kommer fra bransjer som tradisjonelt har hatt relativt store løsemiddelproblemer, slik som billakkering, malerarbeid, rense­rier og tilsvarende. Buhagen tror at svarene fra de deltakende bedriftene gir et relativt korrekt bilde av YL-status i norsk arbeidsliv.

Flertallet vil ha YL-info
Undersøkelsen viser at 68 prosent av alle bedriftsansatte i de deltakende bedriftene i fremtiden vil etterspørre informasjon om yrkeshygienisk luftbehov selv om forskriften er opphevet. Så mange som fire av fem ledere og HMS-­ansvarlige kjenner YL-systemet godt eller meget godt. Men blant de som er i jevnlig kontakt med løsemidler i jobben står det ikke så bra til. Selv om 70 prosent av verne­ombudene er fortrolige med YL-systemet, er det 30 prosent som har liten eller ingen kjennskap til dette. Og blant vanlige ansatte/brukere gjelder dette en så stor andel som 54 prosent.

Datablad viktigst
Undersøkelsen avdekker også at informasjon fra selgere spiller en ganske stor rolle når det gjelder opplysninger om at et produkt inneholder organiske løsemidler. Hver tredje leder/HMS-ansvarlig og hvert fjerde verneombud svarer ja på dette, mens selgerinformasjon teller lite for brukerne. Buhagen synes det er verd å merke seg at dette særlig gjelder ledergruppa som må forutsettes å ha det avgjørende ordet i forhold til produktkjøp. Ellers er informasjon fra datablad og merkeetikett dominerende i alle grupper, noe Buhagen mener generelt sett er bedre enn salgsinformasjon. Det spørres også om risikovurderinger gjøres ved valg og innkjøp av kjemiske produkter, to tredje­deler bekrefter det. Det gjelder særlig leder­gruppa, som i det hele tatt svarer mer i samsvar med krav og regelverk enn verneombud og brukere.

Grunn til optimisme
En rekke bedriftshelsetjenester er også med i spørreundersøkelsen. Bakgrunnen for det er at BHT-ene ofte har som oppgave å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker i forbind­else med kjemiske vurderinger og valg av ­kjemikalier. Ikke overraskende henter samtlige BHT-ere informasjon om løsemidler fra datablad og i stor grad fra emballasje/etikett. Selgerinfo vektlegges lite. De fleste har god kunnskap om YL-systemet og like mange bruker YL-info ved risikovurderinger. Svarene viser at opp­læring i BHT-regi vil være en av de viktigste kildene til kunnskap om YL for alle personellkategorier. Konklusjonen på hele undersøkelsen er at det er grunn til optimisme når det gjelder å få gjennomført Arbeidstilsynets mål om at YL-forskriften videreføres som en frivillig, markedsbasert ordning. Men forskerne ved Arbeidsmedisinsk avdeling anbefaler at undersøkelsen gjentas om fire til seks år for å finne ut om dette arbeidet har vært vellykket. Undersøkelsen er finansiert av Direk­to­r­atet for arbeidstilsynet.

Jotun har beholdt YL-tallene
Jotun Fabrikker i Sandefjord har beholdt YL-tallene på produktene sine som en frivillig ordning. – Vi har erfart at kundene våre etterspør dette og har derfor valgt å beholde YL-tallene på etikett og ­datablad, sier ­senioringeniør i Jotuns miljøavdeling, Anne Margrete Nes. Nes opplyser at malermestrene, som er en vesentlig kundegruppe, er vant til å forholde seg til denne ­merkeordningen. – Tror du at dette er med på å gi dere et konkurransefortrinn i forhold til produsenter som ikke bruker slike opplysninger? – Det ser jeg ikke bort i fra, vi ønsker i hvert fall å gi våre kunder så god informasjon om produktene som mulig. Nes opplyser at det er mange merkeordninger å forholde seg til for denne bransjen, blant annet VOC-tall, som er et EU-krav. Det skal gi opplysninger om gram per liter av flyktige organiske forbind­elser (Volatile Organic Compounds) og skal stå på etikett og datablad. Danmark har en tilsvarende, men mye mer komplisert ordning og Nederland har sin. Jotun Fabrikker er med i en malingsbransjeforening innen EU som nå jobber mot en harmonisering av alle de forskjellige merkeordningene.

Personvern og cookies