Ønsker flere uføre tilbake i jobb

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Myndighetene vil ha mange flere uføretrygdede tilbake til arbeidslivet, og har satt i verk flere tiltak for å få det til. Blant annet fikk 28 prosent av alle nye uføretrygdede i 2004 innvilget tidsbegrenset uførestønad.

Veksten i tallet på nye uføretrygdede er mindre enn tidligere, men fortsatt var det 3,2 prosent økning i fjor sammenlignet med foregående år. – Vi håper at det er noen av tiltakene som er satt i verk, blant annet i forbindelse med IA-avtalen, som har begynt å virke, selv om det er for tidlig å si noe sikkert om dette ennå, sier fungerende underdirektør Ole Alexander Opdalshei i Rikstrygdeverket.

Flere nye ordninger
Uførestatistikken for 2004 viser at hver tiende voksne nordmann nå er uføretrygdet. Det vil si nesten 311.000 personer. Ved siden av tidsbegrenset uførestønad omfatter Rikstrygdeverkets tiltak gradert ytelse, en ordning som gjør det mulig å kombinere arbeid med trygd. Cirka 27 prosent av nye trygdemottakere har gradert ytelse. Enda en ny ordning er uførepensjon som lønnstilskudd mens den trygdede forsøker seg i arbeidslivet. Dette er en forsøksordning som gjennomføres i fem fylker. Tidsbegrenset uførestønad, som ble innført 1. januar 2004, kan gis for en periode fra ett til fire år. Det vanligste er tre-fire år. I denne perioden skal den trygdede med hjelp og støtte fra trygdeetaten forsøke å komme i arbeid igjen. Det er også mulig å prøve seg i arbeidslivet i tre år uten å miste retten til uførepensjon hvis det ikke går.

Mange flere kvinner
Av de som fikk en tidsbegrenset uførestønad i 2004 var to tredjedeler kvinner og en tredjedel menn. Dette er blitt kritisert som et likestillingsproblem, blant annet av likestillingsdirektør Long Litt Woon. – Hvorfor er det så stor skjevhet i fordelingen når det gjelder kjønn? – Vi tror at de aller fleste ønsker å være i arbeid hvis de har noen mulighet til det. Det er det denne ordningen legger til grunn. For enkelte, når det er aktuelt med en form for uførestønad, kan det selvsagt oppleves positivt å få en slik ytelse. Dette tror vi forandrer seg på litt lengre sikt. Da vil nok de fleste ønske seg tilbake til arbeidslivet igjen. Ordningen fungerer slik at de som har en lidelse der det er usikkert om funksjonsnedsettelsen er varig, får tidsbegrenset stønad i motsetning til der det er klart at det ikke vil skje bedringer i arbeidsevnen, forklarer Opdalshei. Stikkord er muskel-/skjelettlidelser som rammer flere kvinner enn menn, og hjerte-/karlidelser, som rammer flere menn enn kvinner i yrkesaktiv alder.

– Tett oppfølging
– Er det realistisk å forvente at tidligere trygdede skal klare å skaffe seg jobb slik arbeidslivet er i dag? Jeg ser av statistikken at 20 prosent av mottakerne av uførestønad i aldersgruppen 50 til 59 år også har fått tidsbegrenset uførestønad. – Det skal lages en egen oppfølgingsplan med tett oppfølging for dem som har fått slik stønad. I trygdeetaten er dette en prioritert oppgave og et eget satsningsområde. Poenget med ordningen er at personer som kan gjøre en innsats i arbeidslivet på grunn av bedret arbeidsevne ikke skal dømmes til å bli varig utestengt. Men når den tidsbegrensede stønadsperioden går ut, blir det foretatt en ny vurdering av hele situasjonen. Hvis vedkommende ikke har fått arbeid, kan det bli aktuelt å forlenge ordningen. Arbeidsmiljø nr. 2-2005

Personvern