Omorganiseringen av sykehussektoren: – For mye, for fort

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

Flertallet av de ansatte ved sykehusene er misfornøyde med de siste årenes omorganisering, viser Arbeidstilsynets kartlegging av arbeidsmiljøet på norske sykehus. Det er blitt høyere tempo, mer arbeid og hardere krav til økonomien.

Godt over halvparten av lege- og pleiepersonalet ved norske sykehus synes arbeidstempoet og de økonomiske kravene har økt de to siste årene etter sykehusreformen. Over halvparten sier de må sløyfe lunsj eller pauser fordi det er så mye å gjøre på jobben, viser en stor spørreundersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) gjennomførte på norske sykehus i fjor. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Arbeidstilsynet, i forbindelse med den landsomfattende sykehuskampanjen «God vakt».

Står ikke tiden ut
– Tempo og arbeidspress ser ut til å ha økt på sykehusene de siste årene. Samtidig er det viktig å huske at dette er noe som er økt fra en situasjon som allerede var travel. Det bekymrer oss at ikke de ansatte får pausene som skal til for å mestre arbeidshverdagen. Det kan gå i ett år eller to, men i lengden blir det tøft, sier Pål Lund. Han er prosjektleder for Arbeidstilsynets kampanje. Samtidig viser undersøkelsen at bare omkring 40 prosent av de ansatte tror de har fysisk og psykisk helse til å fortsette i jobben inntil oppnådd pensjonsalder. Hver femte person svarer definitivt nei på spørsmålet. Undersøkelsen viser også at en av fire selv mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen. Smerter i nakke og skuldre er den viktigste helseplagen på sykehusene, men mange er også plaget av ryggsmerter. – Jeg tror de fleste avdelinger har det de trenger av teknisk utstyr, det er mer snakk om å legge til rette for at utstyret blir brukt riktig gjennom opplæring og bedre tid. Det må skapes en kultur hvor det er naturlig at de ansatte spør om hjelp, sier Lund.

Tøff prioritering
Men det er ikke bare fysiske plager som personalet på sykehus sliter med. – Vi har en mistanke om at det er et gap mellom det pleierne klarer å yte for pasientene og det pleierne vet det er behov for. Tanken på dette er noe som sliter på pleierne mentalt og samtidig stjeler tid fra pausene, tror prosjektlederen. Han mener politikerne og ledelsen ved sykehusene ikke i stor nok grad har tatt inn over seg konsekvensene av kutt og innsparinger. At disse får følger som påvirker pleierne i det daglige arbeidet. – Noen ovenfra må skjære gjennom å bestemme at nå skal det brukes mindre tid per pasient. Det skal ikke være den individuelle pleier som selv må ta det tøffe valget i hvert tilfelle.

Manglende medbestemmelse
Lund tror ikke de ansatte er blitt involvert tilstrekkelig i omstillingene og at det ikke lyttes nok til hva de har å si. Undersøkelsen viser at hver femte respondent mener de overordnede for det meste viser uvilje overfor kritiske synspunkter på helse, miljø og sikkerhet mens nesten halvparten sier at de har opplevd at de selv eller kolleger har fått negative reaksjoner etter at de har uttalt seg om kritikkverdige forhold på jobben. – Å ta vare på og lytte til de ansatte koster veldig lite, men har stor effekt på trivsel og arbeidsmiljø. Sykehusene klarer ikke den økonomiske omstillingen uten at de ansatte er med, sier Lund.

Kampanjen
Halvparten av sykepleierne og rundt to tredjedeler av legene har ikke fått HMS-opplæring i forhold til egne arbeidsoppgaver. Med oppstarten av «God vakt» håper Arbeidstilsynet å få en bedring på disse forholdene. Det har allerede vært møter med ledelsen i de regionale helseforetakene. Nå venter møter med ledelsen i foretakene under og inspeksjoner på de forskjellige avdelingene. 25 av de 30 helseforetakene vil få besøk mens syv av ti private sykehus blir undersøkt. Arbeidet skal sluttføres innen 1. desember i år. Arbeidsmiljø nr.1 – 2005

Personvern og cookies