Omdisponerer midler til IA

Tekst: Turid Børtnes (2006)

I forbindelse med forlengelsen av IA-avtalen, har partene i arbeidslivet blitt enige om virkemidler for å nå delmålene i avtalen.  

Satsingen, som koster 276 millioner kroner på årsbasis, innebærer ingen «friske» penger, dette er midler som skal tas fra dagens ordninger. Pengene hentes inn ved en økning på 1 prosent på arbeidsgiveravgiften for personer over 62 år. Det betyr at fra år 2007 får virksomhetene en reduksjon på 3 prosent i denne avgiften mot 4 prosent i den opprinnelige IA-avtalen fra 2001.

– Fleksible ordninger
– Det stemmer at pengene hentes fra en ordning som i utgangspunktet var tenkt som et seniorpolitisk tiltak, sier Åsmund Lunde, direktør for Senter for seniorpolitikk (SSP). Disse midlene skal nå gå til flere formål og ikke bare seniortiltak. SSP får for øvrig 3 millioner kroner av midlene til å synliggjøre seniorene som ressurs. Lunde mener at det er helt nødvendig å gjøre en ekstra innsats nå for å beholde 62-åringene i arbeidslivet. I 2004 var antallet 62-åringer 38.000, i 2009 vil dette ha økt til 62.000 personer. 80 prosent av disse har tilgang på AFP. – Hvis mange av disse tar ut AFP, vil det passe svært dårlig med virksomhetenes behov for arbeidskraft. Jeg tror at vi må få til mer fleksible ordninger, slik som en kombinasjon av arbeid og pensjon, noe AFP gir mulighet for. Dette er en mulighet svært få bruker i dag, sier Lunde. Han peker også på ledernes holdninger til seniorpolitikk som en viktig faktor for å få ned avgangsalderen i arbeidslivet.

Sykefraværet
IA-avtalen har to overordnede mål; å forebygge sykefravær og forsterke jobbnærværet samt øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Målet om 20 prosent reduksjon i syke­fraværet står fast. Det er dette målet som har fått mest oppmerksomhet i de årene IA-avtalen har vært i virksomhet. Det andre hovedmålet går dels på å rekruttere personer med redusert funk­sjonsevne og dels å øke den gjen­nom­snittlige avgangsalderen. Helt konkret går den nye tilleggsavtalen ut på å øke denne alderen med minimum seks måneder for personer over 50 år for perioden 2001 – 2009.

Mest til tilrettelegging
Det er tilretteleggingstilskuddet som får størsteparten av midlene med 180 millioner kroner. Dette tilskuddet skal kompensere for arbeidsgivers merutgifter i forbind­else med tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltaket målrettes mot IA-virksomhetene. Videre forsterkes arbeidslivssentrenes tjenester med 30 millioner kroner, forslaget innebærer inntil tre stillinger i hvert fylke. En ordning med utdanningspermisjoner og -vikariater får 20 millioner, dette skal brukes i tilfeller der arbeidstakere står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller for dem som har vansker med å komme i jobb. Kjøp av helsetjenester gjeninnføres, dette rettes mot lettere psykiske og sammensatte lidelser. Tiltaket får 30 millioner kroner. En såkalt tilretteleggingsgaranti skal for­søkes i fem fylker med en prislapp på 13 millioner.

Partene er fornøyd
Både partene i arbeidslivet og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen var fornøyd med at det var oppnådd enighet om hvilke virkemidler som er vesentlige for å nå målene i den nye IA-avtalen. LO-leder Gerd-Liv Valla la særlig vekt på bruk av praksisplasser for dem som sliter for å komme inn i arbeidslivet og utdanningsvikariater og -permisjoner som vil hjelpe både dem som har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet og dem som er i jobb. Randi Bjørgen, leder i YS delte lettelsen over å være kommet i mål, at den nye avtalen har med helt nye elementer, ikke minst når det gjelder diskriminerings­problematikken. Arbeidsgiversiden, ved blant annet NHO-leder Finn Bergesen jr. mente at en omdisponering av midlene i den nye avtalen vil gi en bedre virkning enn slik de var fordelt tidligere.

Personvern og cookies