– Oljeskift på land skremmer

Tekst: Turid Børtnes (2007)
– 12-timers skift er en ekstrem arbeidstidsordning som ble valgt på olje­plattf­ormer av sikkerhets- og plass­hensyn. Den var aldri tenkt å gjelde generelt i arbeidslivet. Det er skrem­mende hvis dette blir akseptert i flere miljøer på land. 
Ebba Wergeland, overlege i Arbeidstilsynet og arbeidslivsforsker advarer mot å tro at en ordning som er tilpasset de spesielle forholdene offshore, kan overføres til arbeidsplasser på land. Det vil være å skru klokka tilbake nesten til forrige århundreskifte når det gjelder arbeidstid. – Det kan gå bra for spesielt utvalgte arbeidstakere og med dagens arbeidsmarked, men bare tenk på følgene hvis en arbeidsledig 60-åring med skrantende helse blir henvist til å jobbe på et anlegg med 12-timers dag.

Ekstrem ordning
Wergeland opplyser at det er et veldig press for å flytte oljeskiftordninger til landbaserte arbeidsplasser, særlig i anleggssektoren, slik som på Melkøya og Ormen Lange, som Arbeidsmiljø omtalte i nr 3 i år. Der jobber de ansatte 12-timers dag i 14 dager etterfulgt av tre uker fri. Mange mener at da ligger ordninger med nattskift, slik man har i oljesektoren, bare og venter. – Sterke krefter i samfunnet ønsker å strekke arbeidsdagen så langt som mulig, og dermed kommer det vi kaller normalarbeidsdagen under sterkt press. 12-timers skift ble innført på oljeinstallasjonene i Nordsjøen dels for å unngå alt for mange transporter til og fra plattformene av sikkerhetshensyn, og dels fordi det ikke var plass til så mange arbeidstakere om bord som en normal arbeidstidsordning ville ha krevd. Det mange glemmer er at arbeidstakerne offshore er en marginal del av arbeidsstyrken. De er nøye utvalgt gjennom grundige helsesjekker og representerer den sunneste delen av norsk befolkning. Til tross for det må mange gå fra jobbene sine lenge før de er 60 år fordi de ikke får fornyet helsesertifikatet sitt.

Galt utgangspunkt
– En evaluering av arbeidstidsordningen på Melkøya og Ormen Lange er dessuten ingen evaluering av 12-timersdagen, men av friperiodene på tre uker, sier Wergeland, og viser til at det store flertallet svarte at det var de lange friperiodene som gjorde ordningen attraktiv. – Pendlerlivet er tøft, mange vil synes det er viktig å få mer tid sammen med familien. Da jobber de heller lengre dager når de først er på anlegget. Det er dette evalueringen forteller oss, ikke at 12-timersdag er bra. Det har vært kjent lenge at lange arbeidsdager både representerer et sikkerhetsproblem og et helseproblem. Nå har forskere underbygget dette med nye fakta. Både norsk og utenlandsk forskning viser at lange arbeidsdager og redusert søvn henger sammen med forskjellige helseproblemer i tillegg til at det utgjør en sikkerhetsfare. Dessuten er dette en ordning som er spesielt slitsom for kvinner og eldre. Lange dager kolliderer også med omsorgsoppgaver hjemme.

Unntaksbestemmelse
Wergeland synes det er et tankekors at det er mulig å forhandle seg frem til slike ugunstige arbeidstidsordninger med arbeidsmiljølovens velsignelse. Større fagforeninger, med over 10.000 medlemmer, fikk i 1968 anledning til å inngå avtaler om arbeidstid som avviker fra de fleste andre bestemmelser i loven. Dette bryter med grunnprinsippet i loven som innebærer at arbeidstakere ikke skal ha dårligere forhold enn lovens bestemmelser, men at man kan avtale bedre ordninger. – Denne unntaksbestemmelsen i loven burde vært opphevet for lengst. Den er problematisk, fordi den legger hele byrden med å stå i mot på de tillitsvalgte. Det skaper et press helt til topps i LO. Dilemmaet er at det svært ofte er et flertall av de ansatte selv som ønsker slike arbeidstidsordninger. De veier fordeler og ulemper opp mot hverandre, ulempene er en periode med svært lange arbeidsdager, godene er lange friperioder, eventuelt høyere lønn. Med ordninger som gir mer normale arbeidsdager blir periodene med fri kortere. Det er ofte mennene som velger langfri, mens kvinnene ønsker en jevnere fordeling. Alvorlige konsekvenser Arbeidstilsynets praksis i slike saker har vært å tillate 10-timers skift. Industri- og anleggsarbeid er risikofylt og tungt, belastningene og dermed risikoen for helseskader, blir for store med lengre arbeidsdager. Tommelfingerregelen er at hvis normalarbeidsdagen absolutt må strekkes, skal en stanse ved 10 timer. – Norge er i en økonomisk situasjon hvor det burde være fullt mulig å ha en maksimal arbeidstid på ti timer pr dag og likevel kunne forhandle seg frem til gunstige fritidsordninger, mener Wergeland. Vi burde ha råd til å ta vare på arbeidervernlovgivningen vår. Hun minner om hva en skiftarbeider en gang sa: «Vi må lære oss å se like kritisk på fordelene vi får ved å jobbe ekstreme skift, som vi lærte oss å se på tilleggene vi fikk for å jobbe med helsefarlige kjemikalier». Så lenge arbeidsmarkedet er som nå, kan ordninger med ekstreme skift gå bra. Nå er det til en viss grad mulig å velge hvor en vil jobbe, og de som ikke har helse til svært lange arbeidsdager, kan velge noe annet. Blir det arbeidsledighet, vil situasjonen bli en helt annen. Allerede er det slik at i perioder med ekstremt tidspress kan det komme krav om overtid og nattarbeid, og nattarbeid kan lett bli en fast ordning. Utvidet arbeidstid vil også smitte over på mange andre grupper, slik som underleverandører og ulike tjenesteytere.

Personvern og cookies