«Olje-skift» best på land

Tekst: Turid Børtnes (2007)
Arbeidstidsordninger som ligner «olje-skift», fungerer mye bedre på landanlegg enn i petroleumsvirksom­heten. Den store forskjellen er at det ikke jobbes nattskift på landanlegg og at det er de eldre arbeidstakerne som blir minst slitne.
En arbeidstidsordning med 14 dager sammenhengende jobbing og 21 dager fri ved oppbygging av de store petroleumsanleggene på Melkøya ved Hammerfest og Ormen Lange i Møre og Romsdal er blitt evaluert av forskere ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Rokkansenteret i Bergen. De som benyttet denne ordningen var i stor grad pendlere og flertallet var meget godt fornøyd.
Eldre minst slitne
Overraskende nok viste det seg at det var de eldre arbeidstakerne som likte arbeidstidsordningen best. Det var ingen tendens til at tretthet, helseproblemer eller stress økte med stigende alder. De yngre ble mer slitne. – Det er nok flere grunner til at de eldre klarer seg best, mener forskningssjef Trond Haga ved IRIS. En del av dem har jobbet offshore tidligere og har rutine og erfaring med denne typen arbeid. Her slipper de også nattarbeid. Mange har familie, og hvis familien klarer å legge forholdene til rette og ektefellen takler belastningen med å være alene i arbeidsperioden, oppleves ordningen som god og familievennlig. – Vi skal heller ikke se bort fra at det har skjedd en sterk seleksjon av de aller eldste arbeidstakerne på anleggene, det er bare dem med svært god helse som klarer en slik jobb etter at de har fylt 60 år.

Yngre strevde
Arbeidstakere fra 30 år og yngre ble mer slitne mot slutten av arbeidsperiodene, og de sov heller ikke så godt. Mange syntes at friperiodene ble for lange. Det er ikke så attraktivt å ha tre uker fri med jevne mellomrom året rundt hvis man ikke har noen å tilbringe fritiden sammen med. – De yngre jobbet mer i friperiodene enn de eldre, og de var også mest utsatt for skader. Men i det store og hele var det svært lite skader på disse to anleggene, opplyser Haga.

Friperioden viktigst
For flertallet i alle arbeidsgrupper var det den lange friperioden mellom arbeidsperiodene som gjorde ordningen attraktiv. Den medførte færre pendlerreiser. Men for å få tilstrekkelig arbeidstimer i løpet av året, ble ferien innbakt i friperiodene. Den nye arbeidstidsordningen avløste et system med 12 dager jobb med 10,5 timers arbeidsdag og ni dager fri (12/9-ordning). Denne ordningen er innenfor arbeidsmiljøloven mens den andre ordningen krever dispensasjon. 12/9-ordningen ble en klar taper, både fordi det ikke blir så veldig stor forskjell på den daglige arbeidstiden med litt tillegg av overtid, og fordi mange med lang pendlerreise måtte bruke lørdag til hjemreisen og søndagen tilbake igjen. Fordi kapasiteten på anlegget var sprengt, både når det gjaldt innkvartering og matsal, var det flere som rapporterte om køer og ventetid samt problemer med å få ro til hvile og søvn mellom arbeidsøktene. Forskerne mener at det er viktig å finne løsninger for de mest belastede gruppene slik at det ikke oppstår uheldige langtidsvirkninger. Ved gass- og støveksponering må det for eksempel etableres grenseverdier for 12-timers skift. Det må videre sørges for god ventilasjon og utlufting i arbeidstelt med høy konsentrasjon av gass og støv. Tilstrekkelig kapasitet på innkvartering og matsal er nødvendige tiltak for nok søvn og hvile. Trond Haga har evaluert ordningen sammen med Kåre Hansen og Martin Byrkjeland.

Personvern og cookies