Nytt om forskning

(2010)

Ny teknologi kan ekskludere – Ny teknologi kan være ekskluderende, den gjør brukerne mindre fleksible og binder dem til tid og rom, sier førsteamanuensis Ståle Angen Rye ved Universitetet i Agder. Rye har studert internettbruk i fjernundervisningen, og hva slags konsekvenser dette får for folk og steder i utviklingsland. Feltarbeidet er gjort i Indonesia, skriver forskning.no Dilemmaet er blant annet at de som bor i utkantstrøk, har størst behov for teknologi, men de er ikke i stand til å gjøre seg fullgod nytte av den. En viktig årsak er mangel på infrastruktur og digital kompetanse, noe som kan føre til at teknologien gir mer problemer enn hjelp på kort sikt. – Dette betyr at en må ha et langt tidsperspektiv, og ta høyde for de komplekse sammenhengene teknologibruken er en del av. Ta en ting av gangen Arbeidstakere som gjør flere ting samtidig, er mye mindre effektive enn dem som jobber med enoppgave av gangen. Det har forskere ved Stanford University kommet frem til, skriver E24. Forskerne har undersøkt effektiviteten til ansatte som driver med såkalt multitasking, det vil si at de prøver å holde fokus på mange oppgaver samtidig. Det viser seg at det klarer de ikke. Tester avslører at de som vil gjøre mest mulig samtidig, fungerer dårlig på alle områder. I arbeidslivet kan det for eksempel dreie seg om å snakke i telefonen samtidig som vedkommende chatter med en venn på MSN og besvarer en e-post eller oppdaterer Facebook. Hjernen klarer bare å konsentrere seg om en ting av gangen. Multitasking tvinger hjernen til å bruke mindre tid på ulike oppgaver, noe som går sterkt ut over effektiviteten. Andre forskere har også funnet ut at IQ-en falt med hele 10 prosent hos dem som stadig ble avbrutt av e-post eller telefoner underveis i arbeidet. De grenseløse En fersk doktoravhandling ved Universitetet i Bergen om arbeidsnarkomani viser at det er to typer av dette, den entusiastiske og den som jobber mye, men uten glede. Arbeidsnarkomani er et begrep som brukes om personer som lar jobben gå på bekostning av de fleste andre aktiviteter inklusive familien. Dette er personer som jobber utover de krav som forventes av arbeidsgiveren og som nesten alltid har fokus på jobb. Men avhandlingen viser også at det finnes to typer arbeidsnarkomane, den entusiastiske som finner stor glede og tilfredsstillelse ved å jobbe så mye, og den som ikke gjør det. Den ikke-entusiastiske jobber mye selv om vedkommende føler at grunnleggende behov på jobben ikke blir tilfredsstilt, søvnen blir dårlig og det blir konflikter med familien. Forskeren følger nå opp undersøkelsen for å finne ut mer om årsaks- og virkningsforhold. Utbrenthet kan være et stikkord i denne sammenheng.Av Turid Børtnes

Yrkesaktive lever lengst

Yrkesaktive kvinner lever lenger enn kvinner som er hjemmeværende, viser ny norsk forskning.

En god nyhet for alle kvinner som sliter med både å klare oppgavene hjemme og ute i yrkeslivet; utdanning og yrkesaktivitet gir kvinner et lengre liv. Det viser et doktorgradsprosjekt, «Sosial ulikhet i kvinners helse» ved NTNU, utført av førsteamanuensis Berit Rostad, omtalt av forskning.no.
Hun bygger på data fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2. Det viser seg at verken livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet eller biologiske faktorer, kan forklare hvorfor noen kvinner lever lenger enn andre.
Men utdanning slår ut, jo høyere utdanning, desto lengre liv. Det mener forskeren har sammenheng med at arbeid er helsebringende, det gir mestring, bedre selvfølelse og identitet. Du er ikke bare kona til noen, du har din egen yrkesrolle.

Personvern