Nytt om forskning

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Ulik følsomhet for tjærestoffer
Mye tyder på at kvinner er mer utsatt for skadelige effekter av tjærestoffer enn menn. Det skal forskere ved STAMI nå se nærmere på i et nytt forskningsprosjekt. Enkelte yrkesgrupper blir i utstrakt grad eksponert for en rekke miljøgifter, blant annet tjærestoffer. Flere studier har vist at kvinner kan være mer utsatt for de skadelige effektene ved tjæreeksponering. Tobakksrøyking og lungekreft er eksemp­ler på det. Det største opphavet til tjærestoffer er ufullstendig forbrenning av organisk materiale, vanlige kilder er dieseleksos, oljefyring, søppelforbrenning og vedfyring. Røykere og bybefolkning er utsatt, i tillegg til ansatte i deler av industrien, slik som petrokjemisk og aluminiumsindustri samt koks- og smelteverk.

Satser på sykefraværsforskning
Hva er årsakene til det høye sykefraværet? Hva leder til uføretrygd og utstøting fra arbeidslivet? Dette er temaer tre forskjellige departement ønsker å få belyst nærmere gjennom en ny forskningsinnsats i regi av Norges forskningsråd. Et planutvalg, ledet av Inger-Johanne Stokke, blant annet tidligere leder av Aetat, skal utarbeide grunnlaget for satsingen. Stokke oppfordrer forskningsmiljøene til å heve seg over de tradisjonelle båsene og se etter nye aspekter og uutforskede sammenhenger. Et nøkkelspørsmål er sammenhengene mellom folks helse, opplevd helse og arbeidsevne. Denne forskningsinnsatsen skal strekke seg over ti år. I første omgang er det bevilget 10 milli­oner kroner fra Forskningsfondet for 2007.

Milliardgevinst med seniorpolitikk
Ett års utsatt pensjonering gir samfunnet en gevinst på mellom 240.000 og 300.000 kroner pr arbeidstaker. Det blir det fort milliarder av. Hvis 10.000 arbeidstakere venter ett år med å pensjonere seg, blir gevinsten 2,4 – 3 milliarder kroner. Det viser en fersk rapport fra ECON, laget på oppdrag for Senter for seniorpolitikk (SSP). – Ved å føre en mer aktiv seniorpolitikk på arbeidsplassene slik at færre havner utenfor arbeidslivet, får samfunnet en økonomisk gevinst i tillegg til at mange flere får brukt sine ressurser, sier direktør Åsmund Lunde i SSP. ECON-rapporten viser ikke bare at tidligpensjonering, slik som AFP, er kostbart for samfunnet, den ser også på erfaringene fra åtte kommuner som har gjennomført ulike seniorpolitiske tiltak. Resultatene foreligger ikke ennå, men mye tyder på at disse har positiv effekt, ikke minst ut i fra signaleffekten slike tiltak gir.

Tøffere arbeidsliv
Det er blitt tøffere å jobbe i Sverige de siste to årene, arbeidstakerne opplever høyere krav og mer stress, men til gjengjeld gjør ledelsen en bedre jobb enn før. Det viser en oppfølging i 2006 av en arbeidsmiljøundersøkelse foretatt i 2003 av Institutet för Psykosocial Medicin. Nesten halvparten av de 9.000 deltakerne i undersøkelsen svarte at de har fått vesentlig økte arbeidsoppgaver de siste to årene. 30 prosent svarte at de i stor grad kjenner seg stresset av krav om raske svar på telefon eller e-post. Hver fjerde mann og hver femte kvinne følte seg forpliktet til alltid å være tilgjengelig for arbeidsgiveren, både på jobben og i fritiden. Undersøkelsen viser også at 70 prosent av deltakerne i stor grad lytter til sjefen sin og har nytte av det vedkommende sier. Tre av fire mener at sjefen iblant eller ofte skaper lagånd på arbeidsplassen.

Nye kjemiske utfordringer
Hvert år fremstilles det mange nye kjemikalier og­ bruken av kjemiske stoffer man ikke kjenner ­virkningene av, øker. Glyoksal er ingen ny kjemisk forbindelse, men bruken av stoffet øker uten at man har noen administrativ norm for bruken eller gode metoder for å kunne måle dette industrikjemikaliet i arbeidsluft. Kjemikaliet brukes særlig i produksjon av papirkjemikalier til bestrykning av spesialpapir. Høy eksponering kan føre til irritasjon i øyne, hud og slimhinner. I forbindelse med et doktorgradsprosjekt ved STAMI er det blitt utviklet en metodikk for å måle eksponering av glyoksal i arbeidsluft.

Personvern