Nytt om forskning

(2008)

Avhengige av belønning
Svært engasjerte medarbeidere som ikke får den belønning og anerkjennelse i jobben som de mener de fortjener, har økt risiko for en lang rekke sykdommer.

Det gjelder arbeidstakere, særlig middelaldrende menn, som er mer enn vanlig opptatt av arbeidet sitt. Dette fremgår av et forskningsprosjekt ved Statens arbeidsmiljøsenter (STAMI) om sammenhengen mellom risiko for sykdom og forholdet mellom innsats i jobben og belønning i form av penger, verd­setting, karrieremuligheter og jobbtrygghet. En ubalanse i dette forholdet kan medføre økt risiko for hjerte-/karsykdom, psykiske lidelser og alkoholisme. Forskningsleder Bjørn Lau, STAMI, mener at innsatsen vi gjør i arbeidslivet er en del av en sosial kontrakt som er basert på en norm om gjensidighet, det at en til gjengjeld for anstrengelser i arbeidet forventer en form for belønning.

Kritikk mot NAV
NAV-systemet blir kritisert av mange unge uføre som mener at de blir møtt med mistillit og mangel på respekt.

Dette går frem av en undersøkelse utført av De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte som bygger på intervjuer med 24 unge uføre, skriver bladet Velferd. Mange av de unge sier at de har mistet troen på egne evner og muligheter. NAV-direktør Erik Oftedal sier han er kjent med kritikken og beklager at brukerne opplever det på den måten. På den annen side har NAV egne brukerundersøkelser som viser at to av tre brukere som har vært på attføring over lengre tid, er fornøyde med NAV og opplever at de blir møtt med respekt.

Ambulansepersonell er friske
Norsk ambulansepersonell har et lavere nivå av angst og depresjonssymptomer enn den generelle yrkesbefolkningen.

Det har tidligere vært antatt at ansatte i ambulansetjenesten har ganske store helseproblemer, særlig av psykisk art, men en landsomfattende norsk studie viser at det ikke er tilfelle. Antagelsen bygger på internasjonale studier som tyder på større grad av psykologisk stress og angstsymptomer blant ambulansepersonell enn i den øvrige befolkningen. Forskere ved universitetet i Oslo og STAMI kan nå tilbakevise at dette gjelder i Norge. De har også sett på somatiske helseproblemer og funnet at muskel- og skjelettplager ligger omtrent på samme nivå som hos den generelle yrkesbefolkningen.

Forsker på arbeid og helse
Statens arbeidsmiljøinstitutt skal forske på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for muskel- og skjelettlidelser.

Bakgrunnen for dette er at tilsynsmyndighetene, som Arbeids- og Petroleumstilsynet, har behov for at rådene de gir skal være basert på vitenskaplig dokumentasjon. Dessuten vil en omfattende kunnskapsoversikt være viktig for å bedre norske arbeidsmiljøer. Det er særlig eksakt kunnskap som savnes. For eksempel hvor stor kraft og hvor lang tid skal til for å få belastningsskader ved gjentatt repeterende arbeid. Kunnskapsoversikten vil bli basert på gjennomgang av all tilgjengelig vitenskapelig litteratur på området og skal være klar i august 2008.

Tvil om varslerundersøkelse
Ifølge en undersøkelse blant vel 500 personer i privat og offentlig sektor blir de fleste varslere møtt på en positiv måte av kolleger og ledere på jobben.

Flere varslere har kunnet fortelle om store belastninger og også oppsigelser etter å ha varslet om uregelmessigheter på arbeidsplassen. Men ifølge forskere ved Høgskolen i Oslo og Universitetet for miljø og biovitenskap gjelder ikke dette flertallet. De har avdekket at det er en gjennomgående positiv holdning til varsling på arbeidsplassene, skriver bladet Velferd. 70 prosent av varslerne i offentlig sektor får støtte av kolleger, mens 36 prosent får positiv tilbakemelding fra sine ledere. I privat sektor er det bare halvparten så stor andel som får kollegastøtte, mens lederstøtten er omtrent den samme. Men undersøkelsen møter motbør. Tidligere NRK-journalist og varsler Bitte Vatvedt mener at det gir et helt skjevt bilde av konsekvensene av varsling å intervjue varslere som fortsatt jobber i bedriften der varslingen skjedde.

Personvern