Nytt lovforslag for arbeidslivet – Mye bra, men visse mangler

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Den nye arbeidslivsloven, som skal avløse arbeidsmiljøloven, vil neppe bety noen revolusjon for norske arbeidstakere og arbeidsplassene deres. Loven vil først og fremst bli enklere og mer logisk bygget opp, det blir ryddet opp i en lov som har utviklet seg til et lappverk gjennom stadige utvidelser og påbygninger.
Men den nye loven vil også medfører en rekke endringer både når det gjelder lovens struktur og innhold, blant annet legges det større vekt på funksjonskrav enn detaljerte bestemmelser. Dermed overlates mer til partene på den enkelte arbeidsplass. Mange arbeidstakere og deres representanter er skeptiske til hva som kommer i arbeidslivsloven. Det var tydelig da Arbeidsmiljøsenteret arrangerte en samling for hovedverneombud på Vestlandet før jul med tema ny arbeidslivslov med utgangspunkt i hva som har lekket ut om utvalgets vurderinger og forslag så langt. Hovedverneombudssamlingen i Bergen behandlet ikke alle temaene i loven, men la vekt på de områdene som har størst betydning for utviklingen av arbeidsmiljøet og for vernetjenesten, slik som lovens nye struktur, medvirkning, opplæring og BHT.

Betenkte arbeidstakere
Flere av deltakerne fryktet at arbeidstakerne vil få mindre innflytelse på egen arbeidsplass og at ansattes rettigheter vil bli svekket, blant annet med forslaget om å ta beslutningsretten fra arbeidsmiljøutvalgene. Mange var også betenkt over at flere avgjørelser i større grad blir overlatt til den enkelte bedrift, det kan bety svekket innflytelse der arbeidstakergruppene ikke er spesielt sterke. Rett og plikt til medvirkning har heller ikke fått den vekt de mente dette bør ha. Seniorkonsulent Nina C. Berg, Arbeidsmiljøsenteret, som ledet konferansen, la vekt på at den nye loven betyr en kjærkommen opprydning. Loven vil bli enklere å fortolke og bruke, den blir logisk bygget opp fra grunnen av. Regelverket blir mindre detaljert og mer funksjonsrettet, de overordnede reglene plasseres i loven og de mer detaljerte flyttes til forskrifter. Men lovforslaget har også en god del mangler og svake bestemmelser på viktige områder, slik Berg ser det. – Arbeidslivet er langt mer komplisert organisert i dag enn da arbeidsmiljøloven kom, for eksempel gjennom konserner og nettverksorganisasjoner. Det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de ansattes medinnflytelse og rettigheter i slike tilfeller i det nye lovforslaget, mener Berg. Hun er skuffet over at utvalgets forslag ser ut til å være lite nyskapende når det gjelder hvordan den ansatte skal involveres i utformingen av egen arbeidssituasjon og vitalisering av vernetjenesten. I følge forarbeidene til loven er utvalget opptatt av å styrke nettopp dette, men Berg kan ikke se at dette kommer til uttrykk i det nye lovforslaget.

Samarbeidsorgan
Selv om utvalget bak den nye loven (ALLU) mener det er viktig å få til en ny giv for vernearbeidet, er deres eneste forslag i den retning at arbeidsgiver og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet selv avtaler hvordan de skal samarbeide om helse, miljø og sikkerhet. ALLU foreslår at et slikt samarbeid skjer i noe de kaller et samarbeidsorgan, det skal avløse betegnelsen arbeidsmiljøutvalg. Samarbeidsorganet skal medvirke til gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det skal overlates til partene selv å avtale hvor og hvordan samarbeidet skal utøves. Organet skal bestå av representanter for arbeidsgiver, arbeidstakerne, bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud/verneombud. Avtalen mellom partene skal inneholde bestemmelser om samarbeidsorganets oppgaver og myndighet, organiseringen av arbeidet, valg eller utpeking av representantene og opphør av avtalen. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme frem til en slik avtale, skal det opprettes et lovbasert arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det skal fungere som dagens, med unntak av AMUs rett til å pålegge arbeidsgiver å gjennomføre undersøkelser og tiltak hvis AMU mener det er fare for liv eller helse. Denne retten skal fjernes med den begrunnelse at en slik fullmakt kan pulverisere arbeidsgiveransvaret.

Verneombudets rolle
Verneombudsordningen skal være omtrent som før, hver virksomhet med over ti arbeidstakere skal velge ett eller flere verneombud. Verneombudene skal medvirke til at virksomheten og arbeidet innrettes etter lovens krav om helse, miljø og sikkerhet, men det presiseres at det er arbeidsgivers fulle ansvar å sørge for at lovens krav oppfylles. Verneombudets stansningsrett ved overhengende fare for liv og helse beholdes også. Lovforslaget legger større vekt på aktiv medvirkning fra ansatte og deres representanter enn dagens lov. De ansatte får en medbestemmelsesplikt og arbeidsgiver pålegges å legge forholdene til rette for dette. Dessuten fremheves krav til psykososialt arbeidsmiljø, omstillinger, utforming av eget arbeid og egen kompetanseutvikling i egne paragrafer. Men Nina Berg savner en presisering av plikt til medvirkning før beslutninger fattes ved større endringer og også hvem arbeidsgiver plikter å gi medvirkning. Hun er også betenkt over at reell medvirkning i et samarbeidsorgan kan bli noe illusorisk i virksomheter der arbeidstakersiden er svak.

– Useriøse BHT-aktører
Det er fortsatt arbeidsgiver som skal sørge for at verneombud og representanter i samarbeidsorganer får den opplæringen som er nødvendig for at de skal kunne uføre sine verv på en forsvarlig måte. Det nye er at arbeidsgiver også skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. – At arbeidsgiver blir pålagt HMS-opplæring er på høy tid og veldig bra, synes Nina Berg, men det er uklart om standarden på opplæringen av i dag skal opprettholdes. Det ser for eksempel ut til at kravet om 40 timer obligatorisk opplæring om HMS-arbeid blir fjernet. Hvis det skjer, bør det utarbeides klare krav til hva opplæringen skal inneholde og hvem som skal kunne gi den. ALLU foreslår at begrepet verne- og helsepersonale endres til bedriftshelsetjenesten (BHT) fordi dette er et innarbeidet begrep som de fleste har et forhold til. Utvalget ønsker at dagens bransjeforskrift om hvem som plikter å være tilknyttet BHT revurderes med en ny gjennomgang av risikoforhold. Det vil uansett være arbeidsgivers plikt å knytte til seg BHT dersom risikoforholdene tilsier det. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling. Utvalget går ikke inn for at det lages en offentlig godkjenningsordning for BHT, men at det stilles krav om faglig kvalitet og kompetanse tilpasset dagens og fremtidens arbeidsliv. Nina Berg synes det er skuffende at man heller ikke denne gangen tar fatt i de mange problematiske forholdene ved bedriftshelsetjenesten og rydder opp i en bransje som er i ferd med å bli ødelagt av useriøse aktører.

Tidligst i 2005
Forslaget fra arbeidslivslovutvalget omfatter en lang rekke temaer og lovbestemmelser. Mange har allerede vært debattert i media og det er ikke lagt skjul på at det er stor uenighet i utvalget på en rekke områder, særlig de som berører partene i arbeidslivet sterkest. I tillegg har arbeidstakerrepresentantene en periode trukket seg fra utvalgsarbeidet som en reaksjon på at statsråd Victor Norman har foregrepet utvalgets innstilling og forsøkt å få gjennom egne forslag som berører loven på forhånd. Det er ventet at utvalgets innstilling vil foreligge i slutten av februar. Deretter vil det komme en lengere høringsrunde før lovforslaget lages ferdig og fremmes for behandling i Stortinget. Dette vil tidligst kunne skje i løpet av 2005.

Personvern og cookies