Nye navn på gamle plager: Musearm og datanakke

Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2002)

Databruken slår nå kraftig ut på oversikten over hvem som blir sykemeldt, og hvor lenge de må holde seg borte fra jobb. Stadig flere arbeidstakere får muskel- og skjelettplager, og hvis utviklingen fortsetter resten av året vil dette tappe Rikstrygdeverket for rundt 11 milliarder kroner.

Muskel- og skjelettplager har i flere år vært den viktigste årsaken til at norske arbeidstakere må kaste inn håndkleet for kortere eller lengre perioder. De siste årene har Statens arbeidsmiljøinstitutt, ( Stami ) registrert en kraftig økning i arbeidsrelaterte belastningslidelser. Tall fra utredningsavdelingen i Rikstrygdeverket viser at 46 av 100 avsluttede sykepengetilfeller i første halvår i år skyldes muskel- og skjelettplager, mot i overkant av 42 i samme periode i fjor. I de to samme periodene er det utbetalt nesten 5,5 milliarder kroner og vel 5,0 milliarder fra Rikstrygdeverket. Dette utgjør også rundt halvparten av totalsummene som er brukt til sykepengeformål, for alle gruppene diagnoser sett under ett. Dette er beløp som er dekket over Folketrygden. Oversikten fra Rikstrygdeverket viser at det var 237.714 avsluttede sykepengetilfeller i denne gruppen i år 2000, og 246.972 i fjor. I 1.halvår i år var tallet 135.382 tilfeller.

Musearm
Kjente sykdommer og fysiske plager rammer stadig flere i nye bransjer, men de får et nytt navn. Stadig flere arbeidstakere har data som viktigste arbeidsredskap. De sitter mye mer ved pc-pulten enn tidligere og bruker datamusen stort sett hele tiden. Den lille tekniske innretningen er opphavet til en «ny » type lidelse, den såkalte musearmen. Dette er egentlig en tradisjonell muskel- og skjelettplage. Ifølge Stami er musearm en misvisende fellesbetegnelse på muskel- og skjelettplager som kan oppstå i nakke, skuldre, arm, håndledd og fingre i forbindelse med arbeid ved dataskjermer. Eksempler er spenninger i nakkemuskulaturen, senebetennelse i skuldrene, «tennisalbue» (en irritasjonstilstand på yttersiden av albuen som kan føre til lokale smerter med utstråling ned i armene) og «virkelig» musearm (senebetennelse i underarmen). – Det er nok rett at musearm er et nytt ord for en gammel plage, i en ny bransje. Derfor mener vi at «musearm» er en misvisende betegnelse. Dette er en belastningslidelse som oppstår på grunn av ensidige og gjentakende arbeidsoperasjoner. Tidligere var det mer av tunge, ensidige løfte- og arbeidsoperasjoner. Det er sterke indikasjoner på at muskel- og skjelettplager øker i nye bransjer, og får dermed mer oppmerksomhet. Noe som igjen fører til at bransjen og det offentlige griper fatt i problemet, mener forsker Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet ( AFI ).

Dokumentasjon mangler
Til tross for at problemet øker i omfang har det hittil vært dårlig med dokumentasjon i Norge på sykdommer som musesyke og datanakke, men noe er blitt gjort. I fjor gjennomførte nettavisen digi.no sammen med IKT-Norge og Muskel & Ledd Konsulentene Norges første undersøkelse av pc-relaterte belastningsskader. Undersøkelsen blant 1.000 personer avdekket at 33 prosent av norske pc-brukere sliter med vondt i nakke, skulder, arm og/eller hode når de jobber på datamaskinen. Over en fjerdedel oppgir at de i løpet av det siste året har hatt fravær fra jobb eller skole som følge av disse plagene. ( Kilde: Fagbladet Journalisten ) Ordtaket bedre føre var enn etter snar gjelder i aller høyeste grad for å unngå å bli rammet av slike plager. Det viktigste forebyggende tiltaket er raskt å legge seg til gode arbeidsvaner. For å motvirke plager anbefales arbeidstakere blant annet å få bistand fra fysioterapeut til å finne riktig utstyr og sittestillinger. Arbeidsbord som kan heves og senkes, og andre museløsninger enn den klassiske vil også hjelpe. Strekkøvelser i arbeidstiden, fokus på å unngå stressituasjoner og endring av rutiner for å variere muskelbelastningen vil også minske risikoen for uheldige utslag. Ekspertene hevder at musearmplager langt på vei kan forebygges ved å innarbeide gode arbeidsvaner. Når museangrepet først har satt inn er det ro og tålmodighet som teller, og eventuelt behandling av fysioterapeut eller kiropraktor. Noen har også gode erfaringer med akupunktur.

Personvern