Tekst: Grethe Ettung (2007)
I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i arbeid, men de færreste vil få yrkesskadeerstatning hvis de blir skadet i jobbsammenheng.
I 1935 laget norske myndigheter en liste over hvilke sykdommer som skulle godkjennes som yrkesskader. Datidens industriarbeider ble brukt som mal. I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i jobb, men blir de skadet, er det ikke sikkert at de får erstatning. Sykdommene må nemlig stå oppført på den 72 år gamle lista for å kunne bli godkjent.
Belastningslidelser
– Det er hovedsaklig menn som får innvilget yrkesskadetrygd, melder NRK. Det er kanskje ikke så merkelig i og med at utgangspunktet for dagens yrkesskadeordninger er arbeidsulykker samt sykdommer som skyldes forgiftning, kjemisk påvirkning, støy og strålingsenergi. Belastningslidelser regnes foreløpig ikke som yrkesskade. Det er viktig å få satt kvinner og belastningslidelser på kartet i denne sammenheng. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) retter oppmerksomheten mot muskel- og skjelettlidelser. Plager som nakke- og skuldersmerter er den vanligste diagnosegruppen ved sykefravær og uføretrygding. Her er kvinner mest utsatt.
Tilpasses dagens arbeidsliv
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen utelukker ikke at enkelte belastningslidelser skal vurderes som yrkessykdommer. – Vi vil tilpasse oversikten til dagens arbeidsliv, sier han. Personer som rammes av yrkesskade, har rett til erstatning både fra Folketrygden og fra den private yrkesskadeforsikringen som alle arbeidsgivere er pliktige til å tegne for sine ansatte. Dette er et komplisert system hvor den enkelte kan oppleve å få erstatning etter en av ordningene, men avslag i den andre. Regjeringen ønsker derfor å erstatte de to eksisterende ordningene med én ny ordning. Lovforslaget er ikke sendt ut på høring ennå, og høringsfrist er foreløpig ikke fastsatt.