Ny yrkesskadeordning

Tekst: Grethe Ettung (2007)

I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i arbeid, men de færreste vil få yrkesskadeerstatning hvis de blir skadet i jobbsammenheng. 

I 1935 laget norske myndig­heter en liste over hvilke sykdommer som skulle godkjennes som yrkesskader. Datidens industriarbeider ble brukt som mal. I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i jobb, men blir de skadet, er det ikke sikkert at de får erstatning. Sykdommene må nemlig stå oppført på den 72 år gamle lista for å kunne bli godkjent.

Belastningslidelser
– Det er hovedsaklig menn som får innvilget yrkesskadetrygd, melder NRK. Det er kanskje ikke så merkelig i og med at utgangspunktet for dagens yrkesskadeordninger er arb­eidsulykker samt sykdommer som skyldes forgiftning, kjemisk påvirkning, støy og strålingsenergi. Belastningslidelser regnes foreløpig ikke som yrkesskade. Det er viktig å få satt kvinner og belastningslidelser på kartet i denne sammenheng. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) retter oppmerksomheten mot muskel- og skjelettlidelser. Plager som nakke- og skuldersmerter er den vanligste diagnosegruppen ved sykefravær og uføretrygding. Her er kvinner mest utsatt.

Tilpasses dagens arbeidsliv
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen utelukker ikke at enkelte belastningslidelser skal vurderes som yrkessykdommer. – Vi vil tilpasse oversikten til dagens arbeidsliv, sier han. Personer som rammes av yrkesskade, har rett til erstatning både fra Folketrygden og fra den private yrkesskadeforsikringen som alle arbeidsgiv­ere er pliktige til å tegne for sine ansatte. Dette er et komplisert system hvor den enkelte kan oppleve å få erstatning etter en av ordningene, men avslag i den andre. Regjeringen ønsker derfor å erstatte de to eksisterende ordningene med én ny ordning. Lovforslaget er ikke sendt ut på høring ennå, og høringsfrist er foreløpig ikke fastsatt.

Personvern