Ny giv for bedriftshelsetjenesten – stort behov for oppfølging!

(2009)

Fra årsskiftet trer nye forskrifter om bedriftshelsetjenesten (BHT) i verk. Dette innebærer bl.a. at bedrifter i åtte nye bransjer får plikt til å tilknytte seg en BHT, herunder helsevesenet og undervisningssektoren. Samtidig må alle BHT-ordninger som vil betjene virksomheter som omfattes av bransjeforskriften om plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, i løpet av en overgangsperiode på tre år, sørge for at de har et volum og en kompetanse som gjør at de tilfredsstiller godkjenningskravene i den nye forskriften. Arbeidstilsynet skal forvalte både godkjenningsordningen og den utvidete bransjeforskriften. For å ta seg av godkjenningsordningen er det etablert en egen enhet i Skien med fire ansatte. Tar vi utgangspunkt i det antall på vel 400 bedriftshelsetjenester som nå er registrert i Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten på Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), vil nok kontoret i Skien etter hvert klare å ta unna, og behandle, de søknadene om godkjenning som vil strømme på fra ivrige og entusiastiske egenordninger og fellesordninger.

Manglende kapasitet

Det som etter vår vurdering gir grunn til bekymring, er Arbeidstilsynets øyensynlig manglende prioritering av, og kapasitet til, å følge opp de virksomheter som har plikt til å ha BHT og sikre at de faktisk knytter seg til en godkjent ordning. Slik situasjonen er nå, får det ingen konsekvenser (i noen tilfeller kanskje et pålegg som kan påklages og uthales i langsommelige tider) om en virksomhet på bransjelista lar være å tilslutte seg en ordning eller melder seg ut av en ordning. Det har skjedd i finanskrisens navn med beskjed til etaten, uten at det skal ha medført reaksjoner av noe slag overfor virksomhetene. Denne situasjonen må endre seg for at den nye ordningen skal bli vellykket. Det skulle være velkjent at offentlige forordninger må følges opp med kontroll for å få tilsiktet effekt. I sin søknad om godkjenning må mange BHT-ordninger kunne dokumentere en fagkompetanse som er bedre enn den de har i øyeblikket. Å skaffe seg den vil medføre at tjenestene blir dyrere. Det kan igjen naturligvis føre til at enkelte arbeidsgivere som bare betrakter BHT som en utgiftspost, i enda større grad enn nå vil forsøke å vri seg unna BHT-plikten. Arbeidstilsynets egne tall viser at etaten gjennomførte ca. 14.000 tilsynsbesøk i 2008. Den skal føre tilsyn med ca 200.000 virksomheter (i tillegg til ca 60.000 enheter i landbruket). En gjennomsnittlig virksomhet kan altså forvente ett besøk fra Arbeidstilsynet omtrent hvert 15. år. Å føre kontroll med den nye ordningen gjennom rutinemessige inspeksjoner på dagens nivå, vil ikke være tilstrekkelig. Ved utvidelsen av bransjeforskriften antas det at antallet arbeidstakere som kommer inn under BHT-plikten, fordobles. Mange av disse har en form for BHT i dag, men et sted mellom 100.000 og 300.000 ansatte har det ikke. Dersom Arbeids­tilsynet ikke følger opp virksomheter som ikke oppfyller sin BHT-plikt, frykter vi at mange av de «nye» BHT-ordningene med oppgradert kompetanse, kan bli sittende med høy kompetanse, men uten kunder å anvende den på.

Registrering av medlemsbedrifter

Vi kan tenke oss en ordning der de godkjente BHT-ordningene årlig melder fra til Arbeids­tilsynet om hvilke medlemsbedrifter de har. Dette kunne leses elektronisk og sammenlignes med et arbeidsgiverregister, slik at bedrifter som skal ha BHT, men som ikke har det, blir identifisert. Det er sikkert også mulig at det automatisk kunne gå ut et brev med varsel til disse bedriftene. Det som selvfølgelig også hadde vært ønskelig var om det fulgte en form for økonomisk incentiv med den nye ordningen. Nå forutsettes den innført uten at det skal koste andre enn arbeidsgiverne noe. Det tar vi som et tegn på at de som har bestemt dette, enten har en naiv tro på at det går av seg sjøl, eller at de egentlig ikke bryr seg så mye om hvordan det går. Ut fra dette anser vi det svært viktig at Arbeidstilsynet så raskt som mulig etablerer rutiner som effektivt fanger opp virksomheter som ikke oppfyller sin BHT-plikt og sørger for at plikten blir etterlevd. Når det ikke brukes gulrot, må det i hvert fall brukes pisk!
Yrkeshygieniker Morten Buhagen og overlege Håkon Lasse Leira
Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 7006 Trondheim

Personvern og cookies