Norges farligste yrke

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Til tross for beskjeden aktivitet hittil, har fire personer mistet livet i forbindelse med opphugging og gjenvinning av offshoreplattformer og moduler. Dette er en ny virksomhet i Norge, men kan ut i fra ulykkestallene karakteriseres som Norges farligste yrke.

Yrkeshygieniker Halvor Erikstein i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) beskrev en bransje som allerede har kostet fire menneskeliv, på Norsk Yrkeshygienisk Forenings vårkonferanse, «Varm fare» i Oslo i april. Den mest åpenbare og synlige faren er risikoen for fallulykker, fallende gjenstander, klemulykker, brann og eksplosjoner. I tillegg kommer en risiko som må kalles ekstrem, fordi det er så mange ukjente faktorer i arbeidet.

Varmt arbeid
Erikstein og andre fagfolk som forskere, leger og yrkeshygienikere ga en grundig innføring i hva som kjennetegner såkalt varmt arbeid, risikovurderinger, hva vi vet om eksponeringer og hva vi ikke vet, helseeffekter og hvordan vi kan beskytte oss og hva som bare gir falsk beskyttelse. Det fagfolk kaller varmt arbeid er arbeid som innebærer sveising, sliping, brenning, skjæring eller kutting. Dette kan medføre stor helsefare, avhengig av hva slags materiale det arbeides med. Pass opp for røyken fra varmt arbeid, pust den aldri inn. Det finnes klare eksempler på at kortvarig høy eksponering kan gi varig helseskade. Et av de største problemene ved opphugging og gjenvinning av gamle oljeplattformer er at de som arbeider med dem ikke vet hva de jobber med og sjelden har mulighet til å finne det ut. Tekniske løsninger, valg av materialer og malingssystemer ble gjort ut i fra kunnskapsnivået for 20 til 30 år siden. Produktene kan inneholde asbest, bly, polyuretan eller PCB.

Falsk trygghet
Varmt arbeid på maling, belegg eller andre materialer vil utsette arbeidstakeren for en massiv eksponering av organiske og uorganiske forbindelser. Stikkord er ulike isocyanater, aerosoler, ultrafine partikler og irriterende gasser. I tillegg må en regne med eksponering for tungmetaller som bly fra blyholdige malinger og fra metaller som nikkel, krom, kadmium og sink, for å nevne noe. Det finnes ikke verneutstyr og masker som beskytter mot alle typer stoffer. Filtermasker har mange begrensninger, avhengig av hvordan de er bygget opp. Valg av riktig filter eller filterkombinasjoner for slike jobber er svært vanskelig. – Bruk av maske kan gi en falsk trygghet, vi tror vi er beskyttet, men det er vi ikke når vi arbeider med mange kjemiske forbindelser og en ukjent eksponeringssituasjon, sier Erikstein.

Lekker som en sil
Ytre faktorer spiller også en stor rolle, elektrostatiske filtre lades lett ut, spesielt ved fuktighet. Forskere i Frankrike har påvist at slike filtre kan slippe gjennom ti ganger så mye partikler som det som er oppgitt etter vel en times bruk. De lekker som en sil. Slike masker er ikke egnet til bruk over lengre tid, men de er dyre, dermed blir de heller ikke skiftet så ofte som de bør. Kullfilter for gass stopper ikke støv, det klarer ikke å fange opp støvet. Og partikkelfilter, som stopper aerosoler mekanisk, gir ingen beskyttelse mot gass. I tillegg kommer krav ved bruk av filtermasker, slik at masken ikke slipper inn urenset luft under bruk på grunn av manglende tetning mellom ansikt og maske. Brukeren må være glattbarbert, masketypen må passe til ansiktsformen, det må tas hensyn til fysisk aktivitet og bevegelse, luftforbruk og pustemotstand.

Ikke interessert
Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus arbeider med et prosjekt om helseeffekter ved varmt arbeid, som kan fylle igjen en del svært viktige hull når det gjelder kunnskap på dette området. Men sykehuset og avdelingsoverlege Tor B. Aasen som leder prosjektet, sliter med finansieringen. Oljeindustrien selv er bare måtelig interessert. Den over 30 år gamle tankbåten Fjord Champion, som forliste og brant utenfor Sørlandskysten i vinter, skal hugge opp i Bergen. I den forbindelse er det svært viktig å få avsluttet Haukelandprosjektet for å skaffe nødvendig kunnskap både for å kunne utføre dette arbeidet på en sikker måte og kunne bruke denne erfaringen i det videre arbeidet med opphugging av gamle offshoreplattformer, påpeker Halvor Erikstein. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern