Norges farligste fengsel

Tekst: Vemund Jensen

 

Vi ble med Arbeidstilsynet på tilsyn i Ila landsfengsel. Veien hit heter Jøssingveien. Ord kan være villedende.

Da krigen var slutt, slapp gode nordmenn ut fra Grini. Krigens tapere overtok cellene og fengselet fikk nytt navn.
Nå sitter landets farligste fanger her. Personer som er idømt forvaring og -kanskje aldri får oppleve et vanlig liv på utsiden av murene igjen. Gjennomsnittlig dom her er ni år og seks måneder. Et mildt sagt utfordrende arbeidsmiljø for de ansatte i fengselet, ikke minst med tanke på psyk-iske og sosiale belastninger.
Det er akkurat det de fire inspektørene fra Arbeidstilsynet skal se nærmere på under tilsynet. Gjennom samtaler med ledelse, verneombud, tillitsvalgte og -vanlige ansatte prøver de å få et riktig bilde av fengselets HMS-arbeid, slik de også har gjort og skal gjøre videre ut over våren i mange av Norges fengsler. Under tittelen “Trygg kriminalomsorg” inspiseres fengsler i fire av regionene i kriminalom-sorgen.

– Umulig øvelse
Når inspektørene setter seg ned med fengselsledelsen, blir jeg med Ilas hovedverneombud, Morten Rusdal, på en liten rundtur. Det er stengte dører overalt, så det er ikke mange skrittene mellom hver gang han må opp med nøkkelknippet.
– Vi har vært gjennom en tøff periode de siste årene, men nå går det heldigvis fremover, sier hovedverneombudet.
Det han sikter til er omorganiseringen av kriminalomsorgen med regionalisering og opprettelsen av forvaringsinstituttet i Norge, to reformer som kom på samme tid og som i stor grad har innvirket på arbeidsmiljøet på Ila. Mens omorganiseringen tappet fengselet for midler, nærmere bestemt 11,2 millioner kroner i nedskjæringer de siste fem årene, skulle fengselet samtidig bygge opp en forvaringsavdeling for fanger samfunnet mener er uskikket til å leve på frifot.
Eller som fengselsdirektør Knut Bjarkeid sier det i det innledende møtet med Arbeidstilsynet:
– På den ene siden har vi bygd opp, på den andre siden har det blitt kuttet kraftig i midlene våre. Myndighetene har satt oss på en nærmest umulig øvelse som har medført stor slitasje i organisasjonen.
Reformen har medført mange nye oppgaver. Innsatte som er idømt forvaring, må kvalifisere seg for løslatelse, dermed må fengselet også legge forholdene til rette for at de skal ha en reell mulighet for endring. Dette har medført større plikt til å dokumentere tiltak og tettere arbeid opp mot de innsatte. Tungt arbeid når du tar i betraktning at over halvparten av de innsatte her er seksualforbrytere og halv-parten av disse igjen er pedofile.

Carl Ivar Hagen
Vi er kommet til driftsbygningen. På verkstedene har mange innsatte sin daglige gjerning. Inne i betjentboksen på metallverkstedet møter vi Roy Fiddaman, en av Rusdals kolleger.
– Her jobber alt fra vanlige kjeltringer til de verste morderne. Det blir en tilsynelatende vanlig arbeidssituasjon for oss, men med spesielle kolleger. Noen av dem er veldig intelligente, andre ikke fullt så oppegående. De tyngste er de som har mange humørsvingninger, de må vi bruke mange krefter på. Heldigvis har vi lite problemer med vold og trusler, selv om en må tåle å bli kalt jævla idiot, sier underverksmesteren.
– Men stort sett er dette en veldig trivelig arbeidsplass, fortsetter hovedverneombudet.
På veien videre er det en gemyttlig tone. Det er vanskelig å tro at arbeiderne rundt oss har gjort så mye grusomt.
– Har du det bra i sola, spør Rusdal i forbifarten. En av de innsatte koser seg i solveggen.
– Ja, han skulle sett oss nå, han der Carl Ivar Hagen, svarer han, myser mot sola og tar et nytt trekk av rullingsen.
– Den viktigste sikkerheten for oss ansatte er de relasjonene vi bygger opp med de innsatte. Hvis vi oppfører oss som drittsekker, gjør de det samme overfor oss igjen, forklarer hovedverneombudet.

Peker riktig vei
Vi er på vei inn i en av forvaringsavdeling-ene. Arbeidet med fangene her kan være noe av det tyngste.
– Vi skal være mye sammen med dem for å få til en atferdsendring. Vi er nok mye tettere på de innsatte enn vokterne i vanlige fengsler, sier Rusdal.
Det er tungt psykisk arbeid.
– Du må konsentrere deg veldig for å nå frem og være forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Sier du noe feil, kan du komme til å ødelegge relasjoner. Vi driver også med mye grensesetting, både verbalt, fysisk og psykisk.
Fengselet har bygget opp en såkalt kollegastøtteordning som trer støttende til ved problemer. Det er personer som de ansatte selv har plukket ut som de kan gå og prate med når de har behov. Fengselet har også faste medarbeidersamtaler og trivselsundersøkelser og snart er det integrerte økonomi- og HMS-systemet i drift, noe de har brukt mye tid og midler på.
Det er relativt stille på forvaringsavdelingen nå. Bare to innsatte som sitter og snakker sammen på en av cellene. De er visst syke, sier de. Derfor er de ikke på jobb.
De ansatte på Ila har det bedre. For fire fem år siden lå sykefraværet her godt over 10 prosent. Så har det sunket jevnt og trutt, i fjor stoppet det på 5,9 prosent. Under tilsynet får vi vite at fengselet også er blitt kåret til månedens IA-bedrift av arbeidslivssenteret i Akershus, så det virker som om det er mye i direktørens ord om at pilene nå peker riktig vei.

Toppscore
Tilsynet følger en fast mal. Flere intervjuer med ledelse og ansatte før et oppsummeringsmøte avslutter inspektørenes to-dagersbesøk. Åpne spørsmål. Hvor synes de at de største arbeidsmiljøbelastningene ligger? Litt mer konkrete spørsmål om vold og trusler og selvfølgelig gjennomgang av fengselets HMS-system.
Vet ledelsen hvordan arbeidsdagen oppleves ute i anstalten er det gjerne en god indikator på at kartleggingsarbeidet tas på alvor.
Mange av de samme problemene går igjen.
Nye oppgaver samtidig som pengesekken har skrumpet. Vikarbruk kan være problematisk når sikkerheten avhenger av god kjennskap til de innsatte og fengselets rutiner. Proppfulle fengsler på grunn av soningskøen, noe som gjør det vanskeligere å sette sammen godt fungerende grupper av fanger eller flytte en innsatt ved bråk, er svært belastende.
– Med det produksjonskravet vi har, er det bare et tidsspørsmål før det første livet går tapt. Det er min største bekymring. Vi har mulighet til et mye bedre faglig arbeid, hvis vi får ha noen ledige plasser.
Fengselsdirektøren fyrer seg opp på oppsummeringsmøtet. Justisministeren kommer på besøk om to timer.
Arbeidstilsynets Anne Noddeland, som leder kampanjen, sier at de hadde forvent-et større problemer med vold og trusler i de norske fengslene. På Ila hadde de i fjor fem registrerte hendelser, et lavt antall, klientellet tatt i betraktning.
– Et dilemma er hvor lista for rapportering skal legges. Ansatte opplever trusler på forskjellige måter, sier hun.
Alt i alt får Ila gode skussmål etter tilsynet og ingen pålegg.
– Det er få virksomheter som har et så bra HMS-system som Ila, sier inspektør Jan Helge Østnes.

Personvern og cookies