Norge ledende på seniorpolitikk

Tekst: Grethe Ettung (2011)
I boka Older Workers in a Sustainable Society trekker forskere fra en rekke land fram seniorene som en ressurs i arbeidslivet.

– Eldre har en arbeidsevne de har rett til å utnytte. Noen kaller den for restarbeidsevne, mens andre ser på den som en ressurs, sa forsker Robert Salomon, da boka ble lansert.
Salomon er en av de to redaktørene av boka, som er initiert av Senter for seniorpolitikk (SSP).

Forskere med ulikt syn

I mange europeiske land er bare 30 prosent av befolkningen mellom 55 og 64 år i arbeid. EU har som mål at 50 prosent av innbyggerne i denne aldersgruppen skal være i arbeid i løpet av få år. Norge har allerede nådd dette målet, og hele 70 prosent av innbyggerne mellom 55 og 64 år er i jobb.
Den finske forskeren Juhani Ilmarinen er opptatt av den enkeltes arbeidsevne. Han vil forhindre raskt forfall ved at jobbkravene tilpasses det han kaller for restarbeidsevnen.
Salomon ser imidlertid noe annerledes på det.
– Vi skal ikke se bort fra at sykligheten øker med alderen, og at mange er ute av arbeids­livet før de fyller seksti, men vi skal ikke stakkars­liggjøre de som fortsetter, påpekte Salomon.
– Som arbeidstakere er de verken mye sykere, eller mye mindre spreke enn de som er yngre.
Han vil i stedet vektlegge ressursene seniorene representerer, som kunnskap, erfaring og pålitelighet.

HR-tiltak og kollegastøtte

For å beholde seniorene i arbeid, er tiltak som opplæring og oppfølging viktig.
Salomon mener mange virksomheter svikter på mellomledernivå, og ønsker seg en klarere integrering av HR-funksjonene inn i virksomhetene.
– Det er mulig å endre kravene overfor eldre arbeidstakere, og gå inn for mer fleksible ordninger.
Han trakk også fram betydningen av kollegastøtte i jobbsammenheng.
– Kolleger kan både være støttende og utstøtende. Manglende kollegastøtte kan bidra til at folk velger å slutte i jobben.

Ekstrem ungdomsdyrking

SV-politiker, og første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen, snakket varmt om livsfaseorientert personalpolitikk hvor virksomhetene foretar individuelle tilpasninger, alt etter hvilken livsfase arbeids­takerne befinner seg i.
– Mange arbeidsgivere er blinde for kompetansen de eldre arbeidstakerne representerer. Jeg tror dette handler mye om verdsetting og holdninger. Det gjelder også for oss politikere. Vi må være bevisste på hvordan vi omtaler seniorene, og vektlegge kompetanse i stedet for alder.
– Vi har hatt et par tiår med ekstrem ungdomsdyrking. Folk som nærmer seg 60 blir da lett motløse. Nå synes det som om denne trenden er i ferd med å snu.

Seks måneder ekstra

Direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP), Kari Østerud, hevdet at bærekraftig utvikling og seniorpolitikk er to sider av samme sak.
– Dersom seniorene står seks måneder lenger i arbeid, sparer samfunnet mellom åtte og ti milliarder kroner hvert år. Men etter fylte 62 år, synker yrkesdeltakelsen dramatisk her i landet. 77 prosent er i arbeid etter fylte 60, mot kun 57 prosent av 62-åringene.
– Sett fra regjeringens perspektiv er det viktig at næringslivet får dekket sitt behov for arbeids­­kraft, sa statssekretær i Arbeids­departe­mentet, Gina Lund.
– De demografiske utfordringene, og en skjevere fordeling mellom antallet eldre og den yrkesaktive delen av befolkningen, vil føre til en økt etterspørsel etter arbeidskraft. Derfor må seniorenes arbeidskraft utnyttes. //

Personvern