Nordmannen er en innegris

Tekst: Lars Aarønæs (2004)
Statistikken viser at gjennomsnittsnordmannen anno 2004 befinner seg innendørs 21,5 timer i døgnet. Det er 90 prosent, det. Er det rart vi blir litt øre i hodet av og til?

Aldri har vi mennesker tilbrakt flere timer under tak og mellom vegger. Meteorologisk institutt kan preke så mye de vil om utsiktene for morgendagen. Værmeldinga har uansett bare akademisk interesse for de fleste av oss: Den dreier seg om utsikten fra vinduet. På innsida er det et helt annet klima. Noen ganger er dette inneklimaet ikke særlig sunt. Inger Elisabeth Dahl er leder for Teknologisk Institutts avdeling for bygg og innemiljø. Hun har bakgrunn som kjemiker. Dahl kjenner meget godt til de klimaproblemene som kan oppstå innendørs.

Rent og tørt fra start
– Hvor trykker det mest nå? – Det man må særlig være oppmerksom på, er faktisk det som skjer i byggeperioden. De som bygger hus, store som små, må se til at de ikke bygger inn forurensninger i husene. De som bygger etter «rent og tørt»-prinsippet sparer brukerne av bygningene for mange problemer. Det er dessverre ikke noe vanskelig å bygge inn fuktighet, støv og forurensninger i flunkende nytt hus. Faremomentene er kapp og støv og alt det andre som blir liggende som en del av bygningen når man ikke rydder opp etter seg.

Verre på skolene
– En del barneskoler utmerker seg som verstinger på innemiljøfronten. Men kanskje er det like galt i mange yrkesbygg? – Generelt er det verre i skolene. Forskjellen er at det på skolen handler om å plassere veldig mange mennesker i små klasserom. Folk sitter mye tettere sammen der enn på noe kontor. Derfor bør vi også stille høyere krav til skolenes innemiljø. Et viktig moment er at så pass mange elever på ett sted gir mye mer forurensing. Grunnen er at de tar med seg mye mer skitt utenfra. Det er derfor det er så viktig å legge vekt på godt renhold. Med «godt» mener jeg et renhold som stort sett må være bedre enn det vi ser i dag. Vi må huske at det er en nær sammenheng mellom god helse og godt innemiljø.

Byggforsk utforsket seg sjøl
Hun peker på den interessante undersøkelsen Byggforsk nylig gjorde. Byggforsk sammenlignet fire områder hos fem forskjellige leietakere i Forskningsveien 3b. De forbedret renholdet i to av områdene. Her satte de krav til hvor rent det skulle være, ut fra hva Norsk Standard (NS INSTA 800) anbefaler for å ivareta et godt innemiljø. På de andre områdene ble det rengjort «som vanlig». Undersøkelsen gikk over 18 måneder. Det viste seg at korttidssjukefraværet hos dem i det «rene» området gikk ned med godt over 35 prosent. Da snakker vi om et innemiljøtiltak som er direkte lønnsomt!

På lag med allergikerne
Teknologisk Institutt er blitt sparringpartner for Norges astma- og allergiforbund. Sammen tilbyr de hjelp og konsulentråd til alle som har mistanke om at innemiljøet kunne vært bedre. – Symptomene er ofte lette å oppdage. Som hvis brukerne av lokalet er tunge i hodet, trøtte, svir i øynene eller får ulike typer utslett. I slike tilfeller kan vi gå inn og gjøre en del målinger. Disse målingene vil klarlegge hva slags problemer som antakelig opptrer. Selvfølgelig sammen med observasjoner. Vi har den kompetansen som skal til for å vite hvor vi skal se. En inneklima-undersøkelse starter med noe så enkelt som å sette seg ned og prate med brukerne og de ansvarlige for bygningen. Sammen kan vi så ta en befaring. Vi vurderer blant annet ventilasjonstekniske løsninger, temperaturforhold og forurensningskilder. Vi ser spesielt nøye etter vannlekkasjer. Kommer det fuktighet og sopp inn, har du fort et problem. Problemene kan skyldes taklekkasjer eller lekkasje fra sanitæranlegg, som kan gi fuktskader i tak, vegger og gulv. Soppveksten forsvinner hvis det tørker. Men soppsporene er der! Så snart det blir fuktig igjen, blomstrer de opp. Resultatet kan være forkjølelser, luftsveisproblemer og allergi. Det koster noen tusen å gjennomføre en inneklima-undersøkelse. Men det kan koste mye mer å la være, dersom det er berettiget mistanke om for eksempel soppvekst.

Ventilasjonsfare?
– Er det bare en myte, eller er det slik at mange ventilasjonsanlegg gjør mer skade enn gagn? – Det er et faktum at de kan gjøre skade. Det handler igjen om ettersyn og renhold. Det er viktig at inntakene er rene. De ansvarlige må sørge for at tilluften er ren; at det ikke ligger døde duer og padder og rotter og sånt i systemet! Der kan vi igjen peke tilbake på det som skjer under byggingen: Ventilasjonsrør som ligger åpne på byggeplasser blir fort tilholdssted for skapninger vi helst ikke vil ha med oss inn i bygget.

Utelufta er bra
– Kan utelufta gi inneklima-problemer? – Sjeldnere enn mange tror. I byer kan det være problemer med svevestøv fra veiene i vintersesongen, ikke minst fra piggdekk. Om våren vil pollen av ulike slag påvirke inneklimaet. Men samtidig er det blitt mindre industriforurensning. Så utelufta er som regel god nok.

Sengemiddens tidsalder
Vi er altså innendørs i 90 prosent av vårt liv. På jobben er vi kanskje så heldige at en HMS-ansvarlig eller en fornuftig sjef ordner opp. Men hjemmeklimaet er vel så viktig. Der sover vi jo også. Og der er det ingen som har noe formelt HMS-ansvar, påpeker Inger Elisabeth Dahl. – Velstandsutviklingen ga oss de tette, varme husene. De er noen ganger blitt litt for tette. Vi har fått mye mindre naturlig lufting. Vi varmer samtidig opp boligene mye mer. Mindre luft og mer varme gir høyere luftfuktighet. Den gangen det var kaldere og tørrere innendørs, hadde vi derfor få problemer med for eksempel midd. I dag er sengetøyet blitt en yngleplass for midden: Her får den både den varmen og den fukten den trenger for å formere seg. Vi har altfor sjelden tid til å lufte sengetøyet – som egentlig bør luftes hver dag.

Personvern og cookies