Nordisk innflytelse i europeisk arbeidsmiljødebatt

Tekst: Morten Valestrand (2003)
Stressen øker over hele Europa og norsk HMS-kultur går på eksport. Bertil Remaeus er sjef for EUs arbeidsmiljøbyrå og ser med glede at de myke spørsmålene vinner terreng også utenfor Skandinavia.- Hvis det finnes ett område der man kan si at Norge allerede er med i EU, så må det være arbeidsmiljø, sier Bertil Remaeus, visegeneralsekretær på det svenske Arbetsmiljöverket.

Han ble nylig styreleder for EUs arbeidsmiljøbyrå med hovedsete i spanske Bilbao, en institusjon med ansvar for å ta til vare gullkornene i europeisk HMS, og der spiller Norge og Sverige i følge Remaeus i eliteserien. Norge kan kanskje ikke påvirke den konkrete lovgivningen i EU, men når det gjelder å inspirere til en god arbeidsmiljøkultur så ligger man langt framme i Europa. Når han nå tar flyet sørover fra Stockholm er han særlig opptatt av det han kaller «stressrelaterte spørsmål», for er det noe vi er flinke til i Norden så er det å stresse, men også å motarbeide problemet.

Problemfylt kultur
Nå har EU lagt fram sin første strategi om arbeidsmiljø på ti år, for perioden 2003-2006, og både retningen og enkeltsakene er preget av den nordiske inflytelsen. – Kommisjonens nye strategi preges til stor grad av det vi kan kalle «mykere saker», i motsetning til tekniske og tradisjonelle arbeidsmiljøspørsmål, verneutstyr og sånt. Dette er en anerkjennelse av den skandinaviske HMS-kulturen, og det viser at vi er på rett veg. Det viser derimot ikke at problemet er løst, tillegger han, og nevner arbeidsorganisasjon, seksuell trakassering, mobbing, integrering av handikappete og deltidsarbeid som typiske myke arbeidsmiljønøtter i et moderne arbeidsliv. Denne problemfylte kultur siger sakte ned gjennom Europa, for i følge Remaeus har vi alle samme retning på utviklingen. Vi ligger bare litt forskjellig i tid. – Over hele EU er det stor interessere for de nordiske erfaringene. De sydeuropeiske arbeidslivsmønstrene forandres veldig hurtig, og da vi kikket nærmere på forskjellene mellom nord og syd så viste det seg at de har akkurat samme problemer som oss, selv om vi ligger foran på godt og vondt.

EØS er viktig
Derfor spiller også EØS-landene en viktig rolle for den aktive arbeidsmiljødebatten i EU, ikke minst for de nye medlemslandene. Arbeidsmiljøbyrået har samarbeidsavtaler med blant annet Norge, Island og Sveits. Byrået har derimot ikke en lovgivende eller lovfremmende funksjon. Bertil Remaeus oppgave er å gjøre arbeidsmiljøkunnskapen tilgjengelig for kommisjonen, og ikke minst for det enkelte medlemsland. Han kaller det «informasjonsforedling». – Siden midten av 1990-tallet har alle medlemsstatene implementert det vi kaller EUs rammedirektiv, som til stor del har samme innhold som den skandinaviske internkontrollen. De fleste land har i dag et lovregulert krav på HMS-arbeid, mer eller mindre uttrykt, men av forskjellige årsaker og kulturer så velger noen land å ikke bruke lovgivning men mer frivillige retningslinjer. Basen for dette arbeidet er likevel den svenske og norske internkontrollen fra begynnelsen av nittitallet, sier han. Bertil Remaeus har arbeidet på det svenske Arbetsmiljøverket og dets forgjengere siden åttitallet og husker godt internkontrollforskriften som kom 1992, godt inspirert av arbeidsmiljøarbeidet i den norske offshoreindustrien. Alle norske virksomheter skulle få et målrettet og systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Navnet ble siden endret til Systematisk HMS-arbeid i virksomheter.

Norge som sentral aktør
– Min oppfatning er at den norske offshoreindustrien ble opphavet til alt dette, og begrepene brukes i dag over hele Europa. Erfaringene fra Nordsjøen har hatt stor betydning når det gjelder å få inn denne tenkingen, så Norge har definitivt vært en stor aktør når det gjelder europeisk arbeidsmiljøarbeid. – Men det må da finnes noe vi her i nord kan lære av sydeuropeerne også? Hva med siesta? – Arbeidslivets hardere klima har å gjøre med næringslivets strukturomvandling generelt, så dette kommer ikke heller sydeuropeerne unna, uansett siesta. Tvert om kan det vel være at man bare blir enda mere stresset av å ligge på rygg å tenke på alt man skulle gjort? Bertil Remaeus ler og sier at han faktisk ble litt forbauset sist høst da han i løpet av Arbeidsmiljøbyråets temauke om stress fant at interessen «rundt våre typiske nordeuropeiske arbeidsmiljøproblemer» var meget stor fra de sydlige kollegaene. Han sier at mye av årsaken til stress i arbeidslivet ligger i dårlig organisering eller tilrettelegging og mangelfull kommunikasjon mellom partene. Ansvaret for at det gode arbeidsmiljøet blir mer enn en teoretisk strategi, påhviler de enkelte land. Neste tema for den europeiske arbeidsmiljøuken i oktober blir «farlige stoffer»; spesielt innrettet på løsemidler og kjemikalier. Og jeg er sikker på at Norge har en del å lære av EU-landene, sier Bertil Remaeus på vei til Bilbao.

Personvern og cookies