Nordisk forskning og dugnadsånd

Tekst: Grethe ettung (2008)

– Arbeidshelse og arbeidsmiljø er felt som fortjener permanent oppmerksomhet, hevder Trygve Eklund, direktør på STAMI.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en del av det internasjonale forskningssamfunnet, ikke minst det nordiske. Blant annet gjennom Nordisk Institusjon for Videreutdanning innen Arbeidsmiljø (NIVA), er STAMI med på å formidle forskningsresultat på høyt nivå. – Vi er med både i NIVAs styre og ved å organisere NIVA-kurs og seminarer som tar opp de nyeste temaene på forskningsfronten. Jeg synes det gir en egen tilfredsstillelse å medvirke til at kunnskap blir tilgjengelig. Det at alle de nordiske landene er med på å dra lasset sammen, fremmer en god dugnadsånd. – At Norden er ledende når det gjelder europeisk arbeidsmiljøforskning, er udiskutabelt. Ser vi på publisert vitenskap, ligger vi svært godt an, understreker Eklund, og mener vi kan takke den nordiske modellen som vektlegger dialog, og et forpliktende, etisk og moralsk samarbeid mellom partene, for de gode resultatene.

Tilbake til arbeidet

Hvilke felt som er mest populære i forskningsøyemed, varierer fra land til land. – Psykososiale og organisatoriske forhold samt muskel/skjelett-lidelser, nevnes vanligvis først i europeiske oversikter over forskningsbehov, påpeker Eklund. STAMI har som strategisk mål å rette 50 prosent av arbeidsinnsatsen sin inn mot kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, mens psykososiale forhold og muskel/skjelett-lidelser blir tilgodesett med 25 prosent hver. – Vi får stadig tilbakemeldinger, både nasjonalt og internasjonalt, om at vi må sørge for å opprettholde vår kompetanse på kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, sier Eklund. Ellers er det nasjonale ulikheter når det gjelder hvilke forskningsfelt de nordiske landene prioriterer. – Ta for eksempel Danmark, der er designede nanopartikler et hett tema for arbeidsmiljøforskning. Foreløpig vet vi ikke mye om hvilke helseeffekter disse kan forårsake, så det er et viktig område. Hvordan få folk tilbake i arbeid, er det temaet som mange av landene viser størst interesse for. – Hos oss vektlegger vi det forebyggende arbeidet ut fra overbevisningen om at dette er riktig både etisk og samfunnsøkonomisk, opplyser Eklund, mens andre land kan være mer opptatt av direkte økonomiske fordeler av arbeidsmiljøtiltak.

Synliggjør forskning

Nordisk arbeidsmiljømøte (NAM) er et organ STAMI har hatt tilknytning til i over 50 år. STAMI er en aktiv pådriver for å opprettholde og videreutvikle NAM. – Vi tror NAM er levedyktig, men samarbeidet har vært gjenstand for diskusjon. Danmark helte nok mot den oppfatning at man heller skulle satse europeisk, mens Finland og Norge var klart interesserte i å fortsette. – Møtene er ikke rent forskningspreget. Vi vil gjerne ha et tilbud med en noe lavere terskel når det gjelder presentasjon av forskningsresultater, med tanke på yngre forskere. Vi ønsker å synliggjøre all forskning som blir gjort innen arbeidsmiljø. Dessuten har vi jo regelmessige møter med de fleste europeiske arbeidsmiljøinstitusjoner, kommenterer Eklund.

Nettverksbygging står sentralt i det nordiske forskningssamarbeidet. (Foto: Johannes Haugan, Samfoto)

Håndsrekning østover

Et annet område hvor STAMI har engasjert seg er Østersjønettverket, eller Baltic Sea Network on Occupational Health and Safety (BSN). Det ble opprettet for å bedre kunnskapen om arbeidsmiljøforhold i de baltiske landene da de ble selvstendige for ca.15 år tilbake. – Det var en ren håndsrekning til de baltiske landene, og det var Finland som tok initiativet til å opprette BSN. Finnene er generøse og langtidstenkende, konstaterer Eklund. Gjennom BSN ville deltagerne bedre arbeidsforholdene i de baltiske landene for å forhindre uro og utrygghet. Arbeidsmiljø­institusjoner i 10 land deltok. – De opprinnelige behovene for informasjon i de baltiske landene dekkes i dag gjennom IKT- utviklingen. BSN fungerer nå mer som et kontaktnettverk, hvor vi deler erfaringer og utveksler synspunkter.

Forpliktende samarbeid

PEROSH er en forkortelse for Partnership for European Research in Occupational Safety and Health. Organisasjonen ble opprettet i 2003 med aktiv medvirkning fra arbeidsmiljøinstituttene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, i tillegg deltar Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Italia og Belgia og Finland. Det var Sheffield Group, et møtested for direktørene ved de europeiske arbeidsmiljøinstituttene, som tok initiativet til å danne PEROSH. – Vi ønsket et praktisk samarbeid for å stille sterkere i konkurransen om EU-forskningsmidler. Etter hvert har vi utviklet PEROSH, og prioriterer i dag samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling. I november møttes vi i Dublin og undertegnet en forpliktende samarbeidsavtale mellom 13 land, samtidig som PEROSH opprettet et koordinerende kontor i Brussel. – Hensikten er å dele kunnskap med hverandre, hva gjøres og hva er gjort, for å unngå dobbeltarbeid, og for å få utbytte av hverandres forskningsarbeid. Det å avtale en fordeling av forskningsfelt instituttene imellom, tror Eklund er ønskelig, samtidig som det nok ligger langt fram i tid. – Ambisjonene er mange og høye, og langsiktige. At både institusjoner, ansatte og enkeltforskere har kontakt med hverandre og deler erfaringer, er et av målene. Tanken bak samarbeidet er at vi skal kunne lære av hverandre og utnytte ressursene bedre.

Bidrar til global kunnskap

– Jeg reagerte med vantro og sorg, svarer Eklund på spørsmålet om hva han syntes om nedleggelsen av Arbetslivsinstitutet i Sverige 1.juli 2007. 139 forskere mistet jobbene sine, men de fleste fikk tilbud om stillinger og engasjementer ved universitetene. – Uten en øremerking av midlene som overføres til universitetene, vil nok dette bety en svekkelse av arbeidsmiljøforskningen, påpeker Eklund. I tillegg lå det en del forpliktelser om medvirkning i nettverk ute. Eklund er redd deltakelsen vil bli redusert, selv om svenske Arbetstilsynet har opprettet en kompetansegruppe som skal ivareta disse forpliktelsene. I Danmark har Arbejdsmiljøinstituttet endret navn til Det Nationale Forsknings­center for Arbejdsmiljø, men nedleggingstrusler forekommer ikke. Tvert imot er det et ekspansivt og levedyktig institutt. Det samme gjelder for det finske Arbeidsmiljø­instituttet, mens Island har koblet sin forskning til Arbeidstilsynet. – Jeg opplever at samarbeidet i Norden fungerer, og at vi kan bidra til den globale kunnskapen, det gjør meg glad, avslutter Eklund.

Personvern og cookies