NHO og LO klarer ikke likestilling

Tekst: Morten Dahl (2001)

Hovedavtalens rammeavtale om likestilling har ikke svart til partenes forventninger. Det er hovedkonklusjonen i en evaluering av hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling gjort av Fafo.

Likestilling har stått på dagsorden i mer en tre tiår nå, og ble startet på 70-tallet av såkalte ”rødstrømper”. I 1981 gikk LO og tidligere NHO (NAF) en rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Denne er senere blitt fulgt opp, senest gjennom Hovedavtalens rammeavtale om likestilling for perioden 1997-2001. Fafo har på oppdrag av LO og NHO gjennomført en evaluering av hovedorganisasjonenes arbeid med likestilling i norsk arbeidsliv.

 

Mye gjenstår

Selv om mye er gjort, så er det helt klart at det er mye som gjenstår før likestillingsarbeidet skal svare til partenes forventninger ifølge rammeavtalen fra 1997.

I rapporten heter det blant annet at ”hovedinntrykket er imidlertid at med visse unntak er likestillingsaktiviteten ganske beskjeden. Det er dermed ikke mye som tyder på at man gjennom de sentrale tiltakene har lykkes i å sette likestilling på dagsorden lokalt – på bedriftsnivå – noe som har vært mål for partenes arbeid”.

Det går fram av Fafo-evalueringen at tillitsvalgte og bedriftslederne har ulikt syn på likestilling. Sistnevnte synes generelt sett å ha et nytteorientert forhold til dette arbeidet med vekt på rekruttering, kompetanse og intern opplæring. ”Høyere og mer synlig kvinneandel kan i denne sammenheng gi en positiv signaleffekt i forhold til kunder og arbeidsmarked….. det lønner seg å satse på kvinner”. Arbeidstakerne er mer opptatt av å se på likestillingsarbeid i et likeverds-, rettferdighets- og likelønnsperspektiv, selv om også nytteeffekten tillegges en viss vekt.

 

Arbeidsgiverne kan ikke ta ansvar

Samtidig er arbeidstakerne mer opptatt å sette fokus på likestilling lokalt – i den enkelte bedrift, mens arbeidsgiverne framholder at de ikke kan ta ansvar for så store problemer som det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Med andre ord oppfatter de at de fleste forhold rundt likestilling på bedriften er utenfor deres kontroll.

Fafo-forsker Barbro Svensson påpeker at likestilling knapt er synlig i NHOs sentrale programdokumenter og at organisasjonen verken har en egen stilling eller enhet som har særlig ansvar for å være pådriver for likestilling. Ifølge Svensson var informantene som ble intervjuet skuffet over den lunkne holdningen og interessen for likestillingsspørsmål på arbeidsgiversiden. Svensson understreker at dette også gjelder for arbeidstakersiden – også her finner vi aktører som tilsynelatende ikke har likestilling høyt oppe på dagsordenen, heter det i rapporten.

Personvern