Nes kommune i Akershus – Driver de «bedriftshelsetjeneste light»?

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

– Trygdeetatens Arbeidslivssenter skaper inntrykk av at de driver «bedriftshelsetjeneste light». Daglig leder Vigdis Engen i Nes HMS-Senter er redd Nes kommune på Romerike har byttet ut en bedriftshelsetjenesteavtale med en IA-avtale i den tro at de skal få like mye igjen gratis. Hun får delvis støtte av kommunens hovedverneombud som hadde ønsket seg begge deler.

Men rådmann Willy Kvam viser til sakens dystre realiteter, kommunens vanskelige økonomi. De må velge det som er billigst, og det er statens egen avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). I begynnelsen av februar i år inngikk Nes kommune IA-avtale etter å ha vært svært avventende i lengre tid. Litt tidligere var mesteparten av avtalen med Nes HMS-Senter om bedriftshelsetjeneste for de ansatte blitt sagt opp. Nå omfatter BHT-avtalen bare dem som kommunen er lovpålagt å ha en BHT-ordning for.

– Vil ikke lønne seg
– Jeg skjønner at kommunen har dårlig råd, men på litt lengre sikt vil ikke dette være lønnsomt. Dette er ikke måten å få ned sykefraværet på og sykefravær koster penger, sier Engen som ikke legger skjul på at hun også snakker for sin egen «syke mor». Kommunens utmelding av Nes HMS-Senter er et hardt slag for virksomheten som driver på non-profitt basis som en medlemsorganisasjon. – Nes HMS-Senter jobber etter prinsippene for God BHT og vi har hatt et veldig godt samarbeid med kommunen gjennom en rekke prosjekter, kartlegginger og kurs. Vernetjenesten som vi har vært med på å bygge opp, fungerer svært bra. Engen viser til at Nes kommune nå har et sykefravær som ligger langt under de andre Romeriks-kommunene etter målrettet og aktivt arbeid med blant annet mye satsing på forebygging. – Disse resultatene er ikke oppnådd en gang for alle. Skal sykefraværet fortsatt holdes lavt, må det forebyggende arbeidet fortsette. IA-avtalen har hovedfokus på individrettede tiltak og behandling, og ikke forebyggende arbeid, mener hun.

– Ikke konkurrent, men…
– I utgangspunktet skal ikke trygdeetatens Arbeidslivssentre være noen konkurrent til bedriftshelsetjenestene, men slik situasjonen har utviklet seg, blir de det likevel, mener Engen. Dette er baksiden av IA-avtalen som er kommet lite frem. Hun forteller at IA-avtalen er blitt presentert flere ganger for vernetjenesten, tillitsvalgte og ansatte i Nes kommune. Av presentasjonen fremgikk det at Arbeidslivssenteret kan tilby gratis mye av det samme som bedriftshelsetjenesten tilbyr, blant annet reklamerte de i ett tilfelle for kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet. Men de benekter at deres virksomhet er en konkurrent til bedriftshelsetjenesten. At det likevel er et konkurranseforhold underbygges av et notat fra kommunens rådmann som skriver at dersom Nes kommune delvis melder seg ut av bedriftshelsetjenesten, må kommunen «finne andre metoder for å opprettholde trykket på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Å inngå avtale om IA-samarbeid er derfor høyst nærliggende å vurdere.»

– Vi var positive
Engen viser også til at Arbeidslivssenteret selv, ved å legge stor vekt på hva som er BHTs oppgave i de bedriftene som har slik ordning, skaper et inntrykk av at der det ikke er noe bedriftshelsetjenesteordning, kan de gjøre jobben, siden de har personell og kompetanse. – I utgangspunktet var vi veldig positive til IA-avtalen, dette er en avtale som kan fungere veldig bra for arbeidshelsa. Men IA har først og fremst hatt fokus på sykefravær. Med endringene som nylig kom i regelverket, er det bare virksomheter som har IA-avtale som kan få tilskudd fra trygdeetaten til tilrettelegging og tilsvarende. Tilskudd gis heller ikke før ansatte er blitt syke, forebygging honoreres ikke. BHT-lederen frykter at det vil skje en forskyvning i gal retning i arbeidslivets håndtering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidslivssentrene kan bare tilby støtte på individnivå, det er det de statlige tilskuddene er rettet mot, noe som gir klare føringer på hvor innsatsen skal ligge. Dermed tas fokus for mye bort fra selve arbeidsmiljøet i virksomhetene og langsiktig forebyggende arbeid.

Personvern og cookies