Nedsatt hørsel som yrkessykdom

Tekst: Jan Arhaug (2008)

 

En yrkesskade (arbeidsulykke) skjer ved en plutselig ytre påvirkning. Kjennetegnet for en yrkessykdom er at den påføres arbeidstakeren over tid.  

«Godkjente yrkessykdommer» er et resultat av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og omfatter blant annet: A Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F Sykdommer i armer og hender, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. I det siste har jeg fått flere henvendelser vedrørende punkt «D» over, altså fra arbeidstakere som lider av tinnitus/nedsatt hørsel. Det første som forundrer meg noe er hvor lite kunnskap det er om slike plager på landets trygdekontor og hos forsikringsselskapene. Da tenker jeg spesielt på hvordan slike plager skal utredes, og hvilke rettigheter den rammede har.

Komplisert skadebilde
Hørselsskader gir gjerne 2-3 medisinske konsekvenser (hørselstap, ømfintlighet for lyd og psykiske plager over tid). Alle disse konsekvensene skal i utgangspunktet utredes når en fastsetter medisinsk invaliditet. Bl.a. har jeg eksempler på at skadelidte «bare» har fått invaliditetsgrader på 5-9 prosent som følge av hørselsskade, men etter at de psykiske plagene har blitt utredet har endelig invaliditetsgrad blitt satt langt høyere.

Tinnitus-lotteriet
De siste månedene har jeg blant annet bistått to personer jeg bruker som eksempler. NN ble påført hørselsskade gjennom et høyt smell tett inntil hans ene øre i 2003. Ettersom skaden skjedde plutselig var han «heldig» i den forstand at skaden raskt ble godkjent som yrkesskade. Etter at skadelidte selv hadde lagt ned enormt mye arbeid i sin egen trygdesak, og advokat arbeidet aktivt mot forsikringsselskapet, ble saken nylig avsluttet med utbetaling. Samlet fra trygd og forsikring ble det utbetalt over 1,6 millioner kroner. Dette innbefattet blant annet mèn-erstatning basert på 30 prosent invaliditet, erstatning for tapt inntekt frem til 2007, erstatning for utgifter til advokat og varig uførhet etter en uføregrad på 50 prosent. Han har også fått utbetalt i overkant av 1,3 millioner kroner fra en privat uføreforsikring. En annen skadelidt var utsatt for en tilsvarende ulykke i 1993. Han «bet tennene sammen» og arbeidet senere i en produksjonsbedrift (meieri) i mange år før han måtte kaste inn håndkleet som følge av tiltagende plager. Ulykkesskaden er godkjent som yrkesskade av trygden, men forsikringsselskapet (som fikk melding om saken i mars 2007) har ennå ikke tatt stilling til om de finner plagene erstatningsberettiget. Skadelidte er per dags dato sykmeldt 50 prosent og er under medisinsk utredning. Bare tiden vil vise hvor høy invaliditetsgrad han får fastsatt og om uførheten blir varig. Denne personen hadde heller ikke private forsikringer som er kommet til utbetaling. Sakene er ikke minst et eksempel på at ting tar tid. Min erfaring er at fastsettelsen av invaliditet og eventuelt uføregrad kan fortone seg som litt av et lotteri. Her kan valg av lege og utredningsmetode innvirke mye på sluttresultatet.

Medisinsk behandling
Mange skadelidte opplever også at de i stor grad må slite med å drive saken fremover. Tinnitus-plager forsvinner ikke over natten. Tvert imot tiltar ofte de psykiske plagene i styrke etter som tiden går. Mitt råd er at skadelidte på et så tidlig tidspunkt som mulig søker adekvat medisinsk behandling. Dersom det ikke er progresjon i trygdens og/eller forsikringens saksbehandling, bør en få undersøkt mulighetene for bistand gjennom fri rettshjelp eller advokathjelp betalt av forsikringsselskapet.

Personvern