Når sjefen pålegges arbeidsmiljøopplæring

Tekst: Nina C. Berg

 

Det kan oppfattes som et paradoks at det kreves 40-timers arbeidsmiljøopplæring for verneombud, mens det ikke stilles krav til verken standard eller omfang på opplæringen til arbeidsgiver.  

Av Nina C. Berg (t.h.) og Tina Åsgård, Arbeidsmiljøsenteret

Dette til tross for at arbeidsgiver sitter med det fulle ansvaret for arbeidsmiljøet og at arbeidsmiljøloven overholdes. Dette bryter klart med lovens intensjoner. Den eneste opplæringen som arbeidsgivere i Norge er pålagt, er arbeidsmiljøopplæring. Slik har det vært siden 1977. 1. januar 2006 kom det inn en ny paragraf i arbeidsmiljøloven (§3-5) som skulle tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I disse dager utarbeider Arbeidstilsynet en veiledning som utdyper hvilke krav som stilles til opplæring av arbeidsgiver. Her blir arbeidsgiver blant annet pålagt å tilegne seg omfattende kunnskaper om systematisk HMS-arbeid og hvordan dette arbeidet skal integreres i planleggings- og beslutningsprosesser. I tillegg skal arbeidsgiver sette seg inn i abeidsmiljøfaktorenes innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psyskiske helse og hvordan utvikle et godt arbeidsmiljø i egen virksomhet. Spørsmålet er hvorvidt arbeidsgiverne vil tilegne seg kunnskapen uten at det stilles noen krav til opplæringens standard og omfang.

Samarbeid som grunnprinsipp
Grunnprinsippet i arbeidsmiljøloven er at arbeidsgiver og arbeidstakerne skal samarbeide om å utvikle sitt eget arbeidsmiljø. Da er det også avgjørende at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har en felles forståelse for hvordan man skaper et godt arbeidsmiljø. Få ting er så viktig for trivsel og sikkerhet på arbeidsplassen som at arbeidsgiver og den øvrige ledelsen har et godt samarbeid med de ansatte. Arbeidsmiljøloven er et nødvendig og velegnet arbeidsverktøy for et slikt samarbeid. Loven slår også utvetydig fast at ledere og verneombud er pålagt arbeidsmiljøopplæring, og det er også fastsatt i forskrift om vernetjenesten at «opplæringens varighet skal være minst 40 timer». Et tilsvarende krav til omfanget av opplæring finnes ikke for arbeidsgivere. Større virksomheter er likevel pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) der øverste leder skal være medlem. Siden alle AMU-medlemmer skal ha minst 40 timers grunnopplæring i arbeidsmiljø, er allerede arbeidsgivere i større virksomheter omfattet av dette opplæringskravet. Arbeidstilsynets nye veiledning vil dermed i første rekke være relevant for arbeidsgivere som ikke sitter i AMU.

Tre timers opplæring
Da loven trådte i kraft for et år siden, var det fremdeles uklart hvilket omfang og hva slags innhold opplæringen av arbeidsgiverne skulle ha. Ulike kurstilbydere har derfor avventet en avklaring fra Arbeidstilsynet om dette. Tilsynet har nettopp hatt et forslag til veiledning om arbeidsgivers plikt til opplæring ute til høring. Den første responsen kommer nå fra kursleverandørene i form av kurstilbud for arbeidsgiverne. Blant disse er tilbudet fra Kjøttindustriens Fellesforening om tre timers opplæring, hvorpå «kursdeltakerne vil motta kursbevis som bekreftelse på at den lovpålagte opplæringen er gjennomgått», som det heter i markedsføringen av kurset. Dersom tre timers opplæring av arbeidsgiver skal være tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav, er det grunn til bekymring. Om dette blir normen, vil småbedrifter kunne oppleve at seriøs innsats for å styrke arbeidsgivers kompetanse blir for dyr. Uten samme regler for alle blir dette lett konkurransevridende. Arbeidsmiljølovens prinsipp er at arbeidsgiver selv skal sørge for at loven overholdes. Dette innebærer også at arbeidsgiver selv skal se til at hun eller han har tilstrekkelig kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø, og hvordan det skal arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Dette blir lett problematisk hvis arbeidsgiver ikke evner å vurdere egen kompetanse.

Rasjonelle ledere?
Det er ikke tvil om at i et land som Norge, med høye lønnskostnader og sikkerhetskrav, vil et godt samspill på arbeidsplassen kunne gi et uvurderlig konkurransefortrinn. Det er påvist at et godt arbeidsmiljø øker motivasjonen og produktiviteten. I en hverdag der arbeidsgivere drukner i daglige gjøremål, er det lett å miste dette av syne. Myten om den til enhver tid økonomisk rasjonelle leder er sterkt overdrevet. Hadde lederne vært økonomisk rasjonelle, ville norsk arbeidsliv vært preget av atskillig flere ledere som var i stand til å håndtere konflikter, involvere de ansatte ved endringer på arbeidsplassen, legge til rette for at de ansatte opplever faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet, og sørge for at de ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, slik arbeidsmiljøloven fastslår. Få ting er så ressurstappende som dårlig arbeidsmiljø. Vår erfaring fra praktisk arbeid med grunnopplæring i arbeidsmiljø er at det er de arbeidsgiverne som selv synes de har minst behov for opplæring, som trenger det mest. Vi er enige i at arbeidsgivere har ulikt behov for opplæring. Mange arbeidsgivere har meget god kompetanse på området. Vi kan likevel ikke ta for gitt at arbeidsgiverne har denne kompetansen, særlig ikke i små virksomheter der tid og penger til leder- og organisasjonsutvikling ofte er mangelvare. Vi kan heller ikke ta for gitt at våre utdanningsinstitusjoner tilbyr nødvendig opplæring til fremtidige arbeidsgivere og ledere. Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen var en av få høgskoler som hadde arbeidsmiljøloven som pensum, men den er nå fjernet. Derfor var det etter vår oppfatning både riktig og viktig å lovfeste et eksplisitt krav til opplæring av arbeidsgiver. Det er liten tvil om at behovet er til stede.

Strengere krav
Vi har god erfaring med at arbeidsgivere og ledere som deltar på grunnopplæring i arbeidsmiljø, gir positive tilbakemeldinger. Til tross for at de ofte motstrebende har deltatt på kurs, gjerne etter pålegg fra Arbeidstilsynet, oppdager de at opplæringen er nødvendig. De har sett nytten av grunnopplæringen som en arena der en kan diskutere, utvikle forståelse av og avklare hvordan de skal oppfylle lovens krav på egen arbeidsplass. Når Arbeidstilsynet nå jobber med å konkretisere kravene til arbeidsmiljøopplæring for arbeidsgiver, må det først og fremst tas hensyn til at det faktisk er arbeidsgiver som har ansvaret for at virksomheten overholder loven. Kravene til opplæring og kompetanse bør derfor være strengere for arbeidsgiver. Det kan også oppfattes som et paradoks at det kreves 40-timers opplæring for verneombud når Kjøttindustriens Fellesforening reklamerer med at arbeidsgiver har oppfylt opplæringskravet etter 3 timer. Vi tror det vil være uklokt å sende ut et slikt signal, og at det i så fall bryter med intensjonen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver bør derfor pålegges krav om enten å gjennomføre grunnopplæring på linje med verneombud, ledere og AMU-medlemmer, eller å dokumentere kompetanse som minimum er på nivå med dette.

Den nordiske modellen
Vi mener at både arbeidsgivere og arbeidstakere er tjent med god skolering på arbeidsmiljøområdet. Det er ikke greit å være arbeidsgiver når du står overfor et verneombud som er mer kompetent enn deg selv, når det er du som sitter med ansvaret. I et slikt perspektiv er det underlig at arbeidsgiverne ikke står på barrikadene for å kreve mer lovpålagt opplæring. Det er heller ikke greit å være ansatt eller verneombud i en virksomhet der du må forholde deg til en arbeidsgiver som ikke forstår sitt arbeidsgiveransvar. Arbeidsmiljøloven slår fast at samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver er grunnprinsippet i loven. Det er dette samarbeidet som kjennetegner den nordiske arbeidslivsmodellen og som OECD har slått fast en rekke ganger er en av de viktigste årsakene til at norsk økonomi er så konkurransedyktig. For at dette skal kunne fortsette og videreutvikles, til beste for både arbeidsgivere og arbeidstakere, er det avgjørende at begge parter snakker samme språk og har utviklet en felles forståelse av hvordan arbeidsmiljølovens krav bør praktiseres på egen arbeidsplass. En god og felles opplæring er nødvendig for at arbeidsmiljølovens formål om «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,» skal kunne bli virkelighet på alle landets arbeidsplasser.

Personvern og cookies