Tekst: Grethe Ettung (2007)
Som telefonselger er du avhengig av å høre godt. Elin Werningsen fikk hjelp fra ledelse og bedriftshelsetjeneste da hun fikk problemer.
– Har du fått ny stol, Irmi? Det er bra. Hilde Stabbetorp fra Rommen felles bedriftshelsetjeneste feier forbi resepsjonen på vei til et nytt klient-besøk. Mange bedrifter har stor nytte av bedriftshelsetjenesten sin. Det har også Tingstad AS, en bedrift som har spesialisert seg på utvikling og salg av skruer, festemidler og verktøy. Og størst nytte har kanskje Elin Werningsen hatt.
Implantat som hjelpemiddel
Som kundebehandler tar Elin imot bestillinger over telefon, noe hun har gjort i nærmere 20 år. Etter hvert opplevde hun hørselssvikt. – Jeg visste hvem som ringte, for jeg kjente igjen telefonnummerne, men jeg fikk store problemer med å få med meg bestillingene, forteller Elin. Avdelingsleder Brit Bostad tok kontakt med Hilde Stabbetorp fra bedriftshelsetjenesten. Kunne noe gjøres? – For oss var det viktig å ha ressurspersonen Elin i jobb, poengterer Brit. Hilde foreslo et cochlea-implantat. Implantatet, som opereres inn i tinningbenet, er en slags datamaskin som omformer lyd til elektromagnetiske signaler, som ledes til en sender bak øret. Senderen overfører radiobølger gjennom huden til mottakeren.
Innsatsvillige medhjelpere
Det å få operert inn et implantat viste seg å være lettere sagt enn gjort. Rikshospitalet, som foretar denne typen operasjoner, mente det var små muligheter. For det første ble barn prioritert og for det andre måtte lang ventetid påregnes. – Vi diskuterte ulike alternativ, alt fra omplassering til sykmelding, men var skjønt enige om at en operasjon ville være det beste, kommenterer Brit. I tillegg til Brit og Hilde engasjerte tillitsvalgt og fastlege seg i saken. Alle jobbet intenst overfor Rikshospitalet. Til slutt ga innsatsen resultater. – Da sykehuset fikk en avbestilling, ble jeg innkalt på timen, opplyser Elin. Under den nærmere tre timer lange operasjonen ble selve implantatet; elektrodene og mottakerenheten, lagt på plass. Etter tre dager kunne Elin reise hjem. – Jeg var helt døv i seks uker, forteller hun. Det var den tiden det tok for operasjonssåret å gro. I neste omgang ble de ytre delene av implantatutstyret koblet til og taleprosessoren ble programmert. – Jeg var ute og gikk tur da jeg plutselig fanget opp fuglesang og kunne høre at bilene hadde piggdekk. Det var en helt utrolig følelse, smiler Elin.
Livslinje
Målet er å finne et lydnivå som er mest mulig behagelig for brukeren. Til å begynne medoppfatter mange lydene annerledes enn tidligere, men etter hvert som hjernen tilpasser seg, høres lydene mer normale ut. Neste steg var å tilpasse utstyret til jobbtelefonen. Det var heller ikke problemfritt. – I og med at dette er utstyr som mange ikke kjenner til, sto vi overfor en del tekniske utfordringer, forteller avdelingsleder Brit. Igjen ble det mange telefoner og uker med venting. Da Elin til syvende og sist kunne ta teknikken i bruk, og alt fungerte etter hensikten, var lettelsen stor. – Dette er jo livslinja mi, konstaterer Elin og drar i en av ledningene hun har koblet seg til. Hun regulerer apparatet selv, slik at hun for eksempel kan koble ut omgivelsene og kun konsentrere seg om stemmen i telefonen, eller hun kan ha på en miks, slik at hun hører både telefonstemmen og kollegaene. – Dette må vi jo kunne kalle en solskinnshistorie, selv om den viser at det kreves en god del både av personen det gjelder og omgivelsene, sier Stabbetorp.
